Uinteressant. Han ignorerer Sjømatrådets forklaring om at Norge mister markedsandeler på grunn av at det ikke eksporteres gryteklare «convenience»-produkter i tilleg til de tradisjonelle flakene som må vannes ut.
I et leserinnlegg i FiskeribladetFiskaren peker han på at det overhodet ikke «forskes» på årsakene til Norges eksportnedgang på klippfisk til Brasil til fordel for andre markeder.
Tapte penger
Også andre klippfiskeksportører vender nå Brasil ryggen, sier han.
– Arbeidsmengden, bekymringene og irritasjonen står overhodet ikke i samsvar med den minimale fortjenesten, grunnet ekstremt pressede priser - samt en hær av agenter i Brasil som utelukkende jobber for egen vinnings skyld. Samtidig som at de representerer kinesiske og portugisiske eksportører og dermed sitter på alle sider av bordet.
Solbakk peker videre på et utidig kredittsystem som har utviklet seg over mange tiår, der brasilianske importører har brukt eksportører som bank:
– Det er ingen andre land i verden hvor norsk fiskerinæring har tapt mer penger på utestående fordringer enn akkurat Brasil.
Reklamemidler
Solbakk hevder at norske reklamemidler i brasilianske butikker i altfor stor grad bidrar til å promotere også kinesisk, portugisisk og annen fisk.
Videre at Sjømatrådet i altfor liten grad setter krav til salgsleddene når det gjelder bruk av «Norge-merket», og at utsalgsstedene bruker norske midler til å markedsføre saltede og tørkede produkter i «hytt og vær›» uavhengig av opprinnelse.
Optimisme
Solbakk mener også kinesiske eksportører kommer til å redusere sine markedsandeler i Brasil etter hvert som de får smake samme byråkrati og manglende betalingsevne og -vilje.
– Om brasilianerne skal få kjøpt det kvantum de ønsker, må de strekke seg stadig lengre i pris og betalingsvilje de neste årene. Det er derfor ingen grunn til krisemaksimering, men heller en grunn til optimisme om at Brasil en dag kan framstå som en mer seriøs arvtaker av norsk klippfisk, sier han.
Forstår frustrasjonen
– Vi forstår Solbakks frustrasjon. Det har aldri vært enkelt å eksportere til Brasil, sier Johnny Håberg, Norges Sjømatråds utsending i Brasil.
Han er godt kjent med utfordringene som Solbakk nevner og at noen satser på å bygge opp andre markeder på vestkysten av Afrika. Noe som isolert sett er veldig positivt, ifølge Håberg.
– Samtidig er det viktig å huske på at Brasil sammen med Portugal gjennom mange år har vært de desidert viktigste klippfiskmarkedene for norske eksportører. Mange velger derfor fremdeles på å satse på Brasil som sitt viktigste marked.
Ikke fra Norge
– Det er liten tvil om at hovedårsaken til at norske eksportører har mistet markedsandeler i Brasil, er fordi de ikke kan tilby produkter som er lette å tilberede, som ferdig utvannede og opprevede produkter.
Behov og betalingsvillighet har endret seg samtidig med at nye produkter har blitt tilgjengelig for å fylle disse behovene. Disse produktene utgjør nå cirka 40 prosent av klippfiskmarkedet i Brasil, men tilbys ikke fra Norge, påpeker Håberg.
Drypper på andre
– Norges Sjømatråd bruker selvsagt ikke penger på å promotere kinesisk, portugisisk og annen utenlandsk produsert i Brasil. Det vi gjør øker preferansen for norsk klippfisk. Samtidig er det en kjensgjerning at hele klippfiskkategorien til en viss grad tjener på noen av våre aktiviteter selv om vi alltid fokuserer på norsk klippfisk. Hovedårsaken er at fisken i liten grad merkes med norsk opprinnelse i produksjonen. Konsumentene ser ikke at den er norsk, sier Håberg.
