Mye tyder på at rederne har satt seg på gjerdet i påvente av at den nye finansieringsmuligheten for norske skip trer i kraft – noe som har skapt uro hos verftene. Næringsminister Monica Mæland sier hun er forundra:
– Det er å snu problemstillingen helt på hodet. Jeg er veldig forundra over det jeg hører, for det kan ikke være slik at den nye ordningen skaper ordretørke: Den skaper optimisme. Og det var derfor vi lanserte den på det tidspunktet vi gjorde, sier Mæland.
Les også: Verftene er bekymra for ordrevakuum
Det var under et besøk i Ålesund 29. august at næringsministeren slapp nyheten som en budsjettlekkasje – to uker før valget – og en drøy måned for budsjettet ble lagt fram.
– Jeg var opptatt av å meddele dette så raskt regjeringa hadde tatt beslutningen, for å skape forventninger og få i gang arbeidet. Rederne bestemmer seg ikke for å bygge en båt samme dag som de søker om lån, påpeker statsråden.
Næringsminister sier hun vil innta en pragmatisk holdning til hvordan dette gjennomføres, og har oppfordret Eksportkreditt og GIEK til å finne «fornuftige ordninger».
Stor interesse
Administrerende direktør Otto Søberg i Eksportkreditt Norge forteller om stor interesse og at de har fått mellom fem og ti henvendelser på konkrete prosjekt. Han tok imidlertid forbehold om at han ikke hadde den fullstendige oversikten da Sunnmørsposten snakket med ham på verftskonferansen tirsdag.
Allerede samme dag som næringsminister Monica Mæland gikk ut med forslaget, startet telefonene å ringe på kontorene til Eksportkreditt.
– Da var vi litt låst fordi vi ikke hadde mer informasjon enn det som hadde kommet ut, sier Søberg.
Mer fra verftskonferansen:
Fiskerstrand skeptisk til å selge til Kina - Mæland uenig (for abonnenter)
Analysesjef tror bunnen er nådd for offshore (for abonnenter)
2500 ansatte har mistet jobben i leverandørindustrien (for abonnenter)
Også fra Nordvestlandet
Flere av dem som har kontaktet Eksportkreditt, holder til på Nordvestlandet, men eksportsjefen vil ikke gå inn på hvilke type fartøy det er snakk om.
– Vi registrerer inn søknadene og kommer tilbake når statsbudsjettet er vedtatt, sier han.
Det skjer trolig i starten av desember og samtidig vil det komme et høringsbrev hvor ordningen beskrives nærmere – som også vil inneholde dato for innføring av ordningen.
– Da begynner vi å behandle søknadene, men vi må ta et forbehold: Vi kan ikke garantere at vedtaket i Stortinget blir nøyaktig likt forslaget som er lagt fram, sier Søberg.
– Kan være fleksible
Fjord1 er blant dem som er i markedet for å finne veft til bygging av flere ferjer. Rederisjef Dagfinn Neteland har opplyst til smp.no at de ønsker å ta en avgjørelse i løpet av få uker.
– Vi kan være fleksible ved at vi begynner å behandle dette så snart budsjettvedtaket er på plass, sier Søberg – men påpeker at ordningen mest trolig ikke trer i kraft før sommeren 2018.
Så langt har det ikke kommet signaler om motforestillinger mot forslaget og det er ventet at Stortinget vil gå inn for ordningen slik den er foreslått.
Må legge inn forbehold
Etter at forslaget ble kjent, er det imidlertid knapt blitt bestilt nye fartøy. Eksportsjefen er usikker på hvor reelt «ordrevakuumet» er, og påpeker at rederne uansett trenger tid på seg til å få på plass prosjekt for nybygg.
– Om vi hadde sagt at vi ikke kan ta i dette overhodet før vi kommer til sommeren - så ville vi hatt et vakuum, sier Søberg.
– Med andre ord må rederiene ta risikoen selv fram til sommeren?
– Akkurat i denne perioden må de kalkulere inn et forbehold. Men jeg er ukuelig optimist, og tror dette både er bra for Norge og at det blir bra for aktiviteten til verftene, svarer han.
Samtidig påpeker Søberg at man ikke må glemme eksportmarkedet.
– Jeg er veldig fornøyd med ordningen, men samtidig opptatt av at vi bruker enhver mulighet til å vokse i utlandet, forklarer han.