Terrorlovene er blitt den vanskeligste knuten i forhandlingene som nå pågår om visumfrihet for tyrkere i Schengen-området.

EU mener Tyrkias definisjon av terror favner altfor vidt, og krever at tyrkerne må tilpasse både lovene og rettspraksisen til europeisk standard. Tyrkia står på sin side fast på at lovene er helt nødvendige i kampen mot ekstremistgruppen IS og væpnede kurdere.

Nå vender de begge blikket mot Europarådet for å finne en løsning. Der står generalsekretær Thorbjørn Jagland klar til å hjelpe.

Arbeidet i gang

Jagland forteller til NTB at Europarådet lenge har hatt saken liggende på bordet.

Bakgrunnen er at Tyrkia har en rekke dommer mot seg fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Dommene dreier seg særlig om brudd på ytringsfriheten som følge av Tyrkias tolkning av terrorlovene, forklarer Jagland.

– Vi har arbeidet med tyrkerne i en tid nå for å få dem til å etterleve dommene her fra Strasbourg, sier han.

Jagland understreker at Europarådet verken er eller kan være noen part i forhandlingene om visumfrihet.

– Men det vi kommer fram til med tyrkerne, vil ha positiv effekt på disse forhandlingene, sier han.

Enighet om å gå til Strasbourg

I samtaler med EU den siste tida har Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavusoglu og EU-minister Ömer Çelik begge tatt til orde for å overlate saken til Europarådet.

Forslaget har også vunnet gehør i EU.

– Jeg mener arbeidet som gjøres i Europarådet, kan tjene som et verdifullt grunnlag for en sluttavtale. Vi er positive til å bruke Europarådet som plattform for å finne en løsning, sa EUs utvidelseskommissær Johannes Hahn da han besøkte Tyrkia fredag denne uka.

Çelik repliserte at det vil være «irrasjonelt» å tro at Tyrkia kan endre terrorlovene i en slik situasjon som landet er i nå.

– Men vi kan gi et løfte til Europarådet, og det kan skje allerede i løpet av de kommende dagene, varslet han.

Framhever rettspraksisen

Ifølge Jagland kan nøkkelen til enighet ligge i at man konsentrerer seg om rettspraksisen heller enn selve lovverket.

– EU har eksplisitt sagt at lovene må endres, mens vi har sagt at det viktige er å se om domstolene i Tyrkia kan endre sin rettspraksis i samsvar med Strasbourg-domstolens rettspraksis. Hvis det ikke skjer, må man endre lovene. Det kan ligge en slags vei ut av det på den måten, sier Jagland.

Han er likevel klar på at dagens rettspraksis ikke kan fortsette. I både EU og Europarådet er oppfatningen at Tyrkia i dag misbruker terrorbegrepet til å kneble og fengsle journalister, forskere og intellektuelle.

Ser nøye på kuppoppgjør

Bekymringen er ikke blitt noe mindre etter det mislykkede kuppet i Tyrkia i juli. I utrenskningene etterpå har Tyrkia pågrepet mer enn 17.000 mennesker og fjernet titusener av lærere og offentlig ansatte fra sine stillinger.

Jagland mener det er utenkelig at alle disse visste om eller var delaktige i kuppet.

– Det er ikke noen tvil om at det var et hemmelig nettverk som sto bak. Men det store spørsmålet er hvem som kan holdes ansvarlig for det. Der er Tyrkia på en farlig vei. De har spent nettet altfor vidt, sier han.