(Uke 37 – livsstil) Glade matpakker

Alle i nistelandet Norge har helt sikkert åpnet triste matpakker. Med noen enkle knep kan man få nisten til å smile opp fra matboksen.

Alle i nistelandet Norge har helt sikkert åpnet triste matpakker. Med noen enkle knep kan man få nisten til å smile opp fra matboksen.

– Som barn og ungdom syntes jeg det var kjipt og kjedelig med matpakke, innrømmer tobarnsmor og matpakkebokforfatter Susanne Kaluza.

31-åringen vil at hennes egne barn, Stella (5) og Elliott (2), skal kose seg med de hjemmelagde måltidene i barnehagen – og, etter hvert, på skolen.
– Jeg vet godt at det kan være vanskelig å finne på ideer som gjør nisten fristende hver eneste dag. Litt variasjon og noen morsomme detaljer er ofte alt som skal til for at barna skal glede seg til å åpne matboksen, mener hun.
Kaluza har vært journalist i Dagbladet siden hun var 20 år, men nå skal hun vie tiden til sin egen foreldreblogg. Sammen med fotograf og kollega Agnete Brun har hun laget «I boks – den lille matpakkeboka». Den er pakket med tips om hva man kan fylle i matboksene, med vekt på næringsrik og variert kost.
At gode matpakker er et av høstens aktuelle tema, er tydelig i bokhandlene. Også Siv Eide og Kjersti Brinch Lund har kastet seg over formiddagsmaten, og gir ut boka «Lunsjboks på 10 minutter».

Brødskive i stjerneform

Forslagene i «I boks» er spunnet rundt mulighetene som finnes med ulike kornslag, pålegg, frukter, grønnsaker, nøtter, frø, dipper og proteinrike matvarer.

I tillegg er Kaluza opptatt av at nisten bør presenteres på en måte som øker barnas matlyst, ved hjelp av artige og nye vrier på både vanlig og litt mer uvanlig nistemat.
– Vi trenger av og til inspirasjon til å finne nye og gode middagstips ved å lete i kokebøker. Derfor tenkte jeg at det også kan være nyttig med en bok som er en inspirasjonskilde til smøring av matpakker, forteller hun.
Hun presiserer at det ikke er en bok med oppskrifter man skal følge til punkt og prikke. Tanken er at man skal finne en del anbefalinger, råd og ideer. Ting man kanskje ikke har tenkt på, men som fungerer i en matboks, og ting som gjør det trivelig å åpne matpakken.
– De fleste tipsene er enkle. Og man kommer langt med en god kniv, en ostehøvel og en skreller, poengterer den nybakte forfatteren.
En matboks med flere rom og noen pepperkakeformer kan også komme til nytte. Av og til kan det kanskje være morsommere å spise en brødskive formet som en stjerne. Eller hva med fiskepudding formet som en hai, et kokt egg formet som et hjerte og Mikke Mus-mango?
– Det er jo synd hvis pepperkakeformene bare brukes den ene dagen rett før jul, synes tobarnsmoren.

Mer enn 3000 matpakker

Etter å ha regnet litt på det har Susanne Kaluza kommet fram til at et barn tar med seg om lag 225 matpakker i løpet av et barnehageår og noe mindre i løpet av et skoleår. Etter fem år i barnehage og ti år på skole skulle det bli minst 3000 matpakker.

– Mens mange foreldre har tilgang til en kantine som serverer varmretter, er norske barn bundet til matpakkene sine. Det får vi ikke endret, men jeg tror barna får litt mer matglede hvis matpakken ser fristende ut, konkluderer hun.
Hun legger ofte med nøtter eller oppkuttet frukt og grønnsaker i nisten.
– Noen ganger spiser de grønnsakene, andre ganger ikke. Det viktigste er at de blir tilbudt det. Barn spiser i hvert fall ikke grønnsaker hvis de aldri får det servert, påpeker hun.
Hun har allerede fått mye skryt for boka, blant annet på sin egen blogg. Men kritikken har også kommet, blant annet fra journalistkollega Martine Aurdal. I en kommentar i Dagbladet skriver Aurdal: «Nå er det altså enda en ting som skal til for å være en perfekt mor. En matpakke er ikke lenger en matpakke».
Kaluza understreker at boka er ment som en kilde hvor man kan oppdage noen nye matpakketriks.
– Mange synes det er litt pes å smøre nister til barna hver eneste dag. Det synes jeg også av og til. Heldigvis har jeg en mann som smører matpakkene vel så ofte og vel så bra som meg. Vi lager helst nisten kvelden før. Da har vi, som de fleste andre, bedre tid enn på morgenen. Og maten holder seg godt i kjøleskapet til dagen etter, sier hun.

(UNDERSAK 1) Fristende matpakker er bra

– Jeg tror mange barn får bedre matlyst hvis matpakken ser innbydende ut. Men maten må også være sunn og variert, sier helsesøster Torunn Digre Rørnes.

Det er ingen tvil om at matpakken er viktig. De fleste norske barn er åtte– ni timer i barnehage og skole/SFO, fem dager i uka. Rørnes sier at det derfor er behov for en matpakke med to og et halvt måltid. Det halve kan bestå av frukt og grønt.
– Barnas væremåte påvirkes i større grad enn voksnes av svingninger i blodsukkernivået. For å holde blodsukkeret på et stabilt nivå trenger barn mat hver tredje time. Uten mat kan de bli urolige, irriterte og trette. De mister rett og slett konsentrasjonen. Får de regelmessig påfyll av sunn mat og drikke – som grovt brød, melk, juice, frukt og grønnsaker – klarer de å følge med i skoletimene, og det blir mindre uro, påpeker Rørnes, som jobber i Porsanger kommune i Finnmark.
Hun tror barna spiser mer hvis det er noe i matboksen som frisker opp, med tanke på både smak og utseende.
– Tomat, agurk, paprika og gulrot tilfører fine farger, samtidig som det er sunt. Og å bruke rester fra middagen, for eksempel til en enkel salat man kan sende med barna, fungerer ofte bra. Alle foreldre har ikke tid til å lage staselig nistepynt, men det gjør ingenting at nisten ser litt delikat ut, sier hun.

(UNDERSAK 2) Bento – fra Japan til Norge

Marianne Reinskou Granerud, som driver Matpakkebloggen.no, har antakelig litt av skylden/æren for at den japanske bentotrenden har funnet veien til Norge.

Bento (som betyr lettvint, beleilig) er en japansk måte å pakke matboksen på, med mange rom med plass til ulike matslag. For snart to år siden kjøpte Granerud et lass med de amerikanske bentoboksene EasyLunchboxes for å videreselge dem her i Norge. Omtrent samtidig startet hun sin matpakkeblogg.
– Jeg måtte jo vise hva man kunne fylle boksene med. Da ble jeg nødt til å tenke nytt og kreativt om det jeg selv skulle putte i mine egne barns matpakker. Jeg vil påstå at det tar fem minutter ekstra å lage en fin niste med variert kost. Tørrvarer som nøtter og minigrissini har jeg rett ved der jeg smører matpakkene. Man kan selvsagt bruke så lang tid man bare vil på ansiktsformer og diverse pynt, men det har ikke jeg tid til. Men å bruke litt ekstra tid på nisten skaper matglede, som er så viktig for barn. Og man trenger så absolutt ikke bentobokser. Man kan fint skille maten fra hverandre med salatblader eller muffinsformer, understreker hun.

(UNDERSAK 3) Matpakker på internett

* Nettstedene www.tine.no, www.frukt.no, www.5omdagen.com, www.melk.no, www.matprat.no og www.brodogkorn.no har mange tips om sunne og kreative matpakker. Bruk «matpakke» eller «niste» som søkeord.

* Sjekk også ut mer om matpakker på disse nettsidene: www.matpakkebloggen.no, www.susannekaluza.no, www.butterfly-season.no, www.familiemat.no, www.hjertemat.com, http://blogg.matprat.no, www.annathered.com, www.laptoplunches.com, www.easylunchboxes.com og www.casabento.com.

(Bilde 1) MATPAKKEBOKFORFATTER: Susanne Kaluza (31) er journalist, blogger og tobarnsmor. Nå også forfatter. Barnas barnehagenister smører hun her, helst kvelden før. (FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix)

(Bilde 2) GLADE BARN: Variasjon og morsomme detaljer er ofte alt som skal til for å gjøre matboksen til en forlokkende forundringspakke for barna. Dette bildet er fra boka «I boks – den lille matpakkeboka». (FOTO: Agnete Brun/Forlaget Press)

(Bilde 3) 3000 MATPAKKER: Susanne Kaluza har regnet ut at hennes to barnehagebarn tar med seg minst 3000 matpakker hver fra første dag i barnehagen til siste dag i 10.-klassen. Noen av nistene smører nok barna selv etter hvert. Nå er Kaluza først og fremst opptatt av å gi barna matglede. (FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix)

(Bilde 4) MATPAKKETIPS: Matpakkeboka til Susanne Kaluza har mange tips om hva man kan fylle barnas matbokser med. Her har hun biter av tortillalefser fylt med Philadelphia smøreost og salami i den ene hånden, og majones, hvitost, skinke og fersk basilikum i den andre. En tannpirker holder lefsebitene sammen. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix)

(Bilde 5) KALD MAT: Nesten alt som kan spises kaldt, kan være med i matboksen. (FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix)

(Bilde 6) BENTOTRENDEN: Bentoboksene, som stammer fra japansk nistepakking, er blitt en trend. Mange rom, samt små bokser som det er plass til inni den store matboksen, kan fylles med det man måtte ønske av passende nistemat. (FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix)

(Bilde 7) MATPAKKEBOK: «I boks – den lille matpakkeboka» er skrevet av Susanne Kaluza. Bildene har Agnete Brun tatt. (FOTO: Agnete Brun/Forlaget Press)

(Bilde 8) HØSTENS TEMA: Også Siv Eide og Kjersti Brinch Lund har fordypet seg i matpakker denne høsten, og laget boka «Lunsjboks på 10 minutter». (FOTO: Cappelen Damm)

Mer å lese på Sunnmørsposten:
 
Leses nå
 

Forsiden nå:

Tidligere Brattvåg-spiller i problemer

Får ikke lønn - anmelder sin egen klubb

22-årige Thomas Aarsund fra Brattvåg skulle spille for 3. divisjonsklubben Lysekloster i år, men det har utviklet seg til et lite mareritt.

KRONIKK