Spenningen utløses når Nobelkomiteens nye leder Kaci Kullmann Five kommer ut dørene på Nobelinstituttet fredag klokken 11.

Tysklands statsminister Angela Merkel ble for mange et symbol på et menneskelig ansikt i Europa da flyktningkrisen eskalerte i sommer. Hun topper Kristian Berg Harpvikens liste.

– Grunnen til det er at jeg ser flyktningspørsmålet som det kanskje aller viktigste spørsmålet akkurat nå, sier direktøren ved Institutt for fredsforskning (PRIO) til NTB.

Han viser til Merkels «redefinering av hele den europeiske flyktningdebatten.»

– Hun viste politisk mot, moralsk lederskap og plasserte dette i den humanitære konteksten som det hører hjemme, sier han.

I tillegg har Merkel engasjert seg som fredsmegler i Ukraina.

Flere alternativer

Også de tre nobelhistorikerne bak nettstedet Nobelia plasserer Merkel blant favorittene til årets pris.

– Den tyske kansleren har stått fram som en forsvarer av flyktningers rettigheter og åpnet landet sitt for forfulgte mennesker, skriver de.

To andre alternativer rundt samme tema er FNs høykommissær for flyktninger og den katolske presten Mussie Zerai, som hjelper båtflyktninger ved Middelhavet.

Også en annen favoritt, pave Frans, har engasjert seg i flyktningkrisen, blant annet ved å be katolske menigheter om å huse flyktninger. I tillegg er han fra Argentina, et kontinent som sjelden tilgodeses med fredspriser.

Atomvåpenkritikere

Nobelia har imidlertid Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) og aktivistene Sumitero Taniguchi og Setsuko Thurlow øverst på sin liste.

Det er nå 70 år siden USA slapp atombomber over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki i slutten av andre verdenskrig. Taniguchi og Thurlow overlevde angrepet mot Nagasaki og jobber i dag for et atomvåpenforbud.

– Verden må bli minnet om de fatale konsekvensene av atomvåpen, skriver nobelforskerne.

Harpviken holder dessuten forsvarerne av Japans pasifistiske grunnlov i gruppen Article 9 Association blant fredsprisfavorittene. Mange mener den aktuelle paragrafen i grunnloven er under hardt press.

«Klassisk» pris?

Én av Nobelia-medarbeiderne, Asle Sveen, argumenterte i helgen for en pris til Colombias regjering og FARC-geriljaen for innsatsen for å få slutt på 50 år med krig i det søramerikanske landet.

– Dette får vi håpe er løsningen på en 50 år lang konflikt mellom geriljaen og regjeringen der, sa han til NRK.

Harpviken har Colombias president Juan Manuel Santos og FARC-leder Timoleón Jiménez på andreplass. Flere påpeker at en Colombia-pris vil være en «klassisk» tildeling.

Glipp?

Også den russiske avisen Novaja Gazeta og redaktør Dmitrij Muratov, rettighetsgruppene Memorial og Agora og aktivister som Svetlana Gannusjkina og Ljudmila Aleksejeva høyt på flere lister.

– Man kan spørre om det ikke har vært en betydelig glipp av Nobelkomiteen at ingen russiske kandidater har fått nobelprisen, gitt den utviklingen Russland har gått gjennom de siste årene, sier Harpviken.

Han legger til at Nobelkomiteen foreløpig ikke har kommet med noen «mediepris» for å anerkjenne innsatsen uavhengige medier gjør. (©NTB)