Det sier Rune Wiseth er klinikksjef for hjertemedisin ved St. Olavs Hospital i Trondheim.
Kunne unngått hjerteskade
Må til Trondheim
I dag må pasienter med hjertekrampe og hjerteinfarkt til Trondheim. I Møre og Romsdal får man blodfortynnende metalysebehandling, mens i Trondheim går de inn via blodåresystemet og tar vekk proppen i hjertet ved infarkt.
– Dagens ordning fungerer godt. Vi ser også at de som får blodfortynnende behandling innen 2-3 timer har gode resultater, sier klinikksjef Wiseth i Trondheim.
For få pasienter - og relativt få akutte
Han forteller at det har vært utredet muligheter for å etablere et nytt senter i Ålesund hele fire ganger tidligere, sist i 2011. Hjerteklinikken på St. Olavs har en regionfunksjon for alle Helse Midt-Norges 700.000 innbyggere.
– Rapportene viser at pasientvolumet blir for lite med to senter i Midt-Norge. Det har ikke vært en brå økning i antall hjerteinfarkt, og derfor er det konsensus i fagmiljøet om at behovet ikke er der for et nytt senter i Ålesund, sier Wiseth.
Han understreker at ingenting er hogget i stein, men påpeker samtidig at antall utblokkinger har stagnert, og det ser ut til å være en nedgang i forekomst av hjerteinfarkter som må behandles raskt med blodfortynnende medisin eller utblokking.
I dag har klinikken i Trondheim 3.500-4.000 pasienter inne til utredning. Totalt får 1.500 pasienter utblokking i Trondheim, men bare 20 prosent av disse er akutte tilfeller.
– Det er ingen som vil gå i vaktlag med mindre enn fem personer. Det er ikke arbeid for fem stykker i Ålesund. Dette har vært grundig utredet, sier Wiseth.
Noen fordeler
Stortingspolitiker Røbekk Nørve påpekte at det i Sverige er en desentralisert struktur angående hjertesenter. De har 28, mens det i Norge kun er sju senter. Et annet argument var å frigjøre kapasitet på helikopter og ambulansefly, slik at færre pasienter måtte reise til Trondheim.
For hjertepasient Henning Haddal gikk det fem og en halv time før blodproppen var åpnet, noe på grunn av en uklar EKG-undersøkelse. Likevel bekreftet legene overfor han at han mest sannsynlig ville vært skadefri etter infarktet om han hadde befunnet seg i Trondheim - eller i en annen by med PCI-behandling.
Kunne unngått hjerteskade
Anestesisjukepleier Charles Austnes bekreftet at det var store fordeler med å starte behandlingen på et tidligere tidspunkt, og ansattrepresentant Ivar Østrem i Helse Midt-Norge etterlyste likhetsbehandling for pasienter i Trøndelag og Møre og Romsdal.
Finnes muligheter
– Internt er ikke dette en konfliktsak, og det er ikke aktuelt i dag, understreker Wiseth.
Torstein Hole er klinikksjef for medisin i Helse Møre og Romsdal.
– Det er riktig at det har vært tidligere utredninger på feltet, sier Hole. Både faglige og økonomiske forutsetninger er vurdert for å etablere et nytt hjertesenter i Ålesund.
– Det ble konkludert med at pasientvolumet var for lite og kostnadene tydet på at man ikke burde starte opp her. Samtidig ble det åpnet for senere revurdering, avhengig av utviklingen, forteller Hole.
Klinikksjefen legger til at dersom volumet av pasienter øker på grunn av demografisk utvikling, så kan det bli aktuelt. Og dersom transportkapasiteten på helikopteret blir sprengt, slik at et nytt ekstra helikopter blir nødvendig - så må en også vurdere hjertesenter i Ålesund av økonomiske årsaker, mener Hole.
Samarbeid
Det fusjonerte Helse Møre og Romsdal har aldri behandlet saken, men styret i det gamle Helse Sunnmøre har diskutert PCI-hjertesenter. Her ble det sagt at man på sikt ønsket et hjertesenter.
Torstein Hole har registrert at det er politiske og andre interesser for å ta opp saken på nytt nå. Klinikksjefen spør seg om det kan finnes alternative måter å realisere planene for Møre og Romsdal.
– En modell er å ha et samarbeid med St. Olavs med tilstrekkelig volum for legene og samtidig et robust senter. Men det er riktig som Wiseth sier, det blir utfordrende å få til et velfungerende vaktsystem, sier Hole.