Alle sykehus skal få klarere roller og tydeligere ansvar i behandlingen av pasientene. Det sa helseminister Bent Høie (H) da han fredag presenterte Nasjonal helse- og sykehusplan.

Regjeringens helse- og sykehusplan inneholder to scenarioer.

Scenario 1:

  • Lokalsykehus med befolkningsgrunnlag på under 60-80.000 skal kunne omstilles til akuttsykehus uten akutt generell kirurgi. De sykehusene som i dag har fødetilbud, kan fortsatt ha det. Sykehusene skal minst ha akutt indremedisin, anestesiberedskap og planlagt kirurgi.

  • I dette scenarioet vil sykehusene i Narvik, Lofoten, Volda, Stord og Flekkefjord opprettholdes som akuttsykehus, men uten døgnvakt i generell kirurgi.

Scenario 2:

  • Krav om at alle sykehus med akuttfunksjoner skal ha døgnkontinuerlig beredskap i både indremedisin, generell kirurgi og anestesi.

  • Ti sykehus vil da måtte legge ned akuttfunksjonen i indremedisin og mister dermed alle akuttfunksjoner. Det omfatter: Narvik, Lofoten, Volda, Stord, Odda, Flekkefjord, Lærdal, Nordfjord, Kongsberg og Elverum. Ved dette scenarioet vil det også bli behov for endringer innen fødetilbudet.

– Sikre beredskap

– Det vil være et stort tap i disse områdene, sier helseministeren.

– Norge skal ha en desentralisert sykehusstruktur. De mindre sykehusene våre er en del av den løsningen. Vi er nødt til å ha en ryggrad av sykehus som sikrer beredskap og gir øyeblikkelig hjelp. I et land som Norge kan vi ikke se bort fra bosetting, tilgjengelighet og transportløsninger, sier helseminister Bent Høie.

Nasjonale krav

– Vi vil ha trygge sykehus og bedre helsetjenester for alle i Norge, uansett hvor de bor. Vi skal ha mindre variasjon i kvaliteten, og beredskap som gir alle trygghet for at de får helsetjenestene de trenger når de trenger det. Vi vil derfor stille nasjonale krav om kvalitet og sertifisering av sykehus, sa Høie.

Han la fram planen på en pressekonferanse ved Ringerike sykehus fredag formiddag. Han innledet imidlertid med å slå fast at ingen sykehus kommer til å bli lagt ned som følge av den nye planen.

– Behovet øker fremover

Vi har bedt Statistisk sentralbyrå fremskrive bemanningsbehovet i helsetjenesten om vi fortsette som nå. Svaret er at vi i 2040 da vil ha behov for å ansette 44.000 flere i sykehusene våre, sier han.

De store samfunnsendringene mot 2030 får konsekvenser for helsetjenesten, og regjeringen ønsker at små og store sykehus skal ha ulike roller og oppgaver, men kravene til kvalitet skal være de samme.

Spesialisering

Målet er at sykehusene skal arbeide i team slik at pasienten får den beste behandlingen av kompetent personell uansett hvor de bor.

– Med Nasjonal helse- og sykehusplan gir vi både de små og de store sykehusene klarere roller og tydeligere ansvar i behandlingen av pasientene. Vi vil sørge for at de fleste får hjelp for det meste ved sitt lokale sykehus, også når det haster, sier Høie. (©NTB)