Fylkesordfører i Sogn og Fjordane, Jenny Følling (Sp) har bedt om en samtale, men får nå et blankt nei fra fylkesutvalget i Møre og Romsdal.

«Fylkestinget mener at Møre og Romsdal er sterkt nok, stort nok og nært nok til å være egen region også i framtida» er det enstemmige vedtaket i fylkesutvalget.

– Det er ingen grunn til å åpne for nabosamtaler, fastslår fylkesordfører Jon Aasen.Fylkestinget i Møre og Romsdal kan være uenig om det meste. Men når det kommer til sammenslåing med andre, sluttes rekkene.

En regionreform skal følge kommunereformen, mener regjeringen og har støtte fra et flertall på Stortinget. Derfor har kommunalminister Jan Tore Sanner pålagt fylkene å gjennomføre det han kaller «nabopraten», ikke ulikt det han har bedt kommunene gjøre.

Kontant nei

Men det kommer ikke på tale fra Møre og Romsdal si side. Det ble også tydelig markert fra representanter fra Nordmøre at dersom en skulle ha samtaler med Sogn og Fjordane, så måtte det følges opp med tilsvarende naboprat med Trøndelag.

– Enten går vi for en naboprat eller så gjør vi det ikke, påpekte Aps Tove Lise Torve.

Men Torve trengte ikke bekymre seg. Fylkesutvalget var enstemmig i sitt nei.

– Nabosamtale med Trøndelag er ikke tema. Akkurat like lite som et godt partnerskap til Sogn og Fjordane er det, var beskjeden fra Frps Frank Sve.

I forslaget til vedtak hadde fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik lagt inn en åpning for at fylket skulle innlede samtaler med Sogn og Fjordane dersom nabofylket i sør ønsket det.

Slik blir det ikke.

– Sogn og Fjordane har ingen ønske om en sammenslåing kun med Møre og Romsdal. Fylket ønsker et samarbeid med Hordaland og vil ha oss som motvekt. Et storfylke bestående av oss, Sogn og Fjordane og Hordaland, vet jeg er en umulighet for Møre og Romsdal å gå inn på, sier Aasen.

100 kommuner

Sluttresultatet av regjeringens forsøk på å redusere tallet på kommuner, er det ingen som i dag tør spå noe sikkert om. Aasen spår at dersom det i fortsettelse blir mer enn 300 kommuner, vil Møre og Romsdal uten videre problemer bestå som eget fylke.

– Blir det 100 kommuner så er det noe helt annet. Da er vi ferdige, men slik jeg ser det er det svært lite sannsynlig, sier Aasen.

Kritikk fra egne

Regjeringspartiene får også minimalt med støtte fra sine egne partifeller i Møre og Romsdal.

– Slike landsdelsfylker er vi svært kritiske til, sier Høyres Torgeir Dahl.

KrFs Steinar Reiten mener det går for fort.

– Meningsløst å diskutere regionreform før vi vet hvordan fylkene blir seende ut, sier Reiten.

Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik serverte fylkespolitikerne en lang smørbrødliste av argumenter om hvorfor Møre og Romsdal vil klare seg best som eget fylke. Han mener Møre og Romsdal er sterkere knyttet mot Sør-Trøndelag enn mot de andre nabofylkene. Sammenhengen mellom Møre og Romsdal og Oppland karakteriserer han som så svak at det er urealistisk å vurdere ei sammenslåing den vegen.

Utelukker tvang

Aasen avviser fullstendig at staten kan komme til å bruke tvang for å få gjennom en regionreform.

– Nei, det skjer slett ikke. Dagens regjeringsparti vil fjerne fylkesnivået. Skulle det bli et regjeringsskifte vil en ny regjering være helt avhengig av mellompartiene. De vil aldri bruke tvang for å slå sammen fylker, slår Aasen fast.