– De midlene vi har tilgjengelig kan brukes til drift og investering. Bruker vi for mye til drift, blir det lite igjen til investering, orienterte økonomidirektør Heidi Nilsen under styremøtet i Helse Møre og Romsdal, onsdag.

Helse Møre og Romsdal må gå i overskudd for å kunne investere i bygg og nytt utstyr. Kun det helt nødvendigste vil få penger om ikke helseforetaket greier å kutte 100 millioner i 2016. Det er foreløpig skissert tiltak for 80 millioner.

Store behov

I mars skrev Sunnmørsposten at den siste konkrete fornyingsplanen for Ålesund sjukehus er fra 2007.

– Vi må ikke glemme Ålesund. For å være et moderne sjukehus etter dagens krav til standard må det gjøres store investeringer, sa foretaksverneombud, Bjarte Jensen.

En rapport fra Multiconsult (2012) er den siste rapporten rundt teknisk opprustningsbehov. Da var det innen fem år behov for tiltak på 510 millioner i Ålesund og 85 millioner i Volda.

Innen 2022 trengs det nærmere 2,3 milliarder bare til teknisk opprustning av bygningsmassen i fylket.

Dette skal de bruke penger på i 2016

Direktør Remme har lagt opp til at flere investeringstiltak blir prioritert i 2016. Han mener at tiltakene summerer seg til om lag 62 millioner kroner, og dette må finansieres både via ordinære og ekstraordinære investeringsmidler.

Her er tiltakene:

  • Nødstrøm Volda sjukehus (kritisk infrastruktur).

  • Nødstrøm Aure rehabiliteringssenter (kritisk infrastruktur).

  • Produksjonskjøkken Hjelset (pålegg fra Mattilsynet).

  • Sterilsentral Molde sjukehus (kritisk infrastruktur og pålegg fra Arbeidstilsynet).

  • Døgnseksjoner innen psykiatrien ved Ålesund sjukehus (tilrettelegging før nødvendig driftsomlegging).

  • Generell infrastruktur Ålesund og Volda (kritisk infrastruktur).

  • Gastrolab og sputumrom Ålesund sjukehus (myndighetskrav, HMS og driftsomlegging).

  • Operasjonsavdelingen ved Kristiansund sjukehus (driftsomlegging).

  • Parkeringsplasser ved Volda sjukehus (kritisk infrastruktur).

  • Obduksjonssalen Ålesund sjukehus (nødvendig vedlikehold).

  • Generelle HMS-tiltak bygg.

Sunnmørsposten har bedt om å få spesifisert oversikt over hvor mye hvert enkelt tiltak på punktlisten koster. Svaret er at tiltakene ikke er tallfestet i styresaken fordi de ikke er ferdig prosjektert, og tallene må kvalitetssikres før oppstart. Det viser seg at de øremerkede midlene til vedlikehold fra sentralt hold etter budsjettforlik blir 42,5 millioner i stedet for 50 millioner som forespeilet.

Greier ikke langtidsbudsjettet

I langtidsbudsjettet ligger det inne 32 millioner generelt til bygg. 15 millioner til tiltak på Molde sjukehus, 26 millioner til nytt sjukehus for Nordmøre og Romsdal og 80 millioner til medisinsk teknisk utstyr.

– Ut fra planlagt drift neste år og tilgjengelig likviditet vil vi ikke klare å gjennomføre investeringsnivået som er skissert i langtidsbudsjettet, skriver Remme til styret.

Varsler større grep

Styret behandlet onsdag budsjettet for 2016. Alle erkjente at det kommende året vil bli svært tøft, og direktør Espen Remme skal komme tilbake i januar med en risikooversikt rundt planlagte tiltak.

Styret vil jobbe videre med «kontinuerlig forbedringsarbeid», men større grep må på plass. Det vil bli diskusjoner om å endre eller samle funksjoner, samt nye samarbeidsordninger på tvers av sjukehus i fylket.

Direktør Remme ville ikke tirsdag være konkret på hva som kan gjøres, men poengterte at nasjonal helse- og sjukehusplan skal fremlegges i Stortinget før det er aktuelt å gjøre store endringer.

– Statsråden venter seg gode lokale prosesser der en tar med seg fagmiljøene. I tillegg skal kommunene høres. Dersom det blir forslag om større endringer skal dette tilbake til statsråden i eget foretaksmøte, sa Remme om nasjonal sjukehusplan.

Fortsatt diffuse

Helsetoppene har snakket om «kontinuerlig forbedringsarbeid» og hverdagseffektivisering i lang tid. Styreleder Stein Kinserdal tror fortsatt at det må satses tungt på dette og en ny ledelseskultur i organisasjonen.

– Jeg ser ikke for meg noen store grep, utover arbeidet vi er i gang med å følge opp fra klinikkene. Men det er klart at organisering av helseforetaket, oppfølging av nasjonal helse- og sjukehusplan og de strategiske elementene fra Helse Midt-Norge blir viktige å følge opp, sier Kinserdal til smp.no.

– Ikke redd for Ålesund

– Vi hører i møtet at investeringsnivået kan bli mye lavere. Står det nye sjukehuset i fare - og står Ålesund i fare for å ikke få de investeringene som er nødvendig for å være nummer to sjukehus i regionen?

– Nei, så langt tror jeg ikke vi skal være redd for det. Men jeg tror det er viktig at alle forstår at det er sammenheng mellom økonomisk bærekraft og investeringsmulighet på sikt. Vår troverdighet, ikke minst overfor vår eier, handler om å levere på det vi er pålagt og det vi er lovet.

– Hva skjer hvis dere ikke kommer i mål?

– Da blir det underskudd, så får vi se hva som skjer da. Jeg tror vi har stor forståelse fra vår eier om at ting tar tid, men det kan ikke bli noen hvilepute.

Vil komme i gang

Klinikkene har selv sett på muligheten for å spare penger, og Kinserdal mener det er viktig å komme i gang raskt i 2016.

– Det er viktig at tiltakene vi er enig om kommer fort i gang. Vi må kombinere den langvarige omstillingsstrategien med de raske gevinstene vi har mulighet for å hente ved å legge om. Klinikkene har hatt sine oppdrag og kommet med tiltak, nå må vi sørge for sikkerhet for at disse er mulig å gjennomføre.

Kinserdal mener det er viktig å få med de ansatte på å dra lasset.

– Den langsiktige strategien er nødt til å bli at det ikke kommer hardere eller kraftigere omstillinger enn at personalet henger med. Min filosofi er at vi trenger å ha de ansatte med oss, for de er de viktigste premissgiverne for hva vi bør gjøre, sier han.