– Vi har jobbet lenge for flere rettigheter til de enslige mindreårige. Det vi nå ser er forslag som tar det i motsatt retning, sier AUF-leder Mani Hussaini til NTB.
Midlertidig opphold for alle enslige mindreårige asylsøkere samt strengere regler for familiegjenforening, er forslagene AUF først og fremst protesterer mot. De er del av høringsforslaget som innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) la fram i romjula.
Hussaini ber Jonas Gahr Støre og resten av partiledelsen huske tilbake til fjorårets landsmøte, der ungdomsorganisasjonen og flere fylkeslag vant fram med krav om en mykere linje i asylbarnsaken.
– Det var en viktig seier for AUF at Arbeiderpartiet viste en mer human stilling ovenfor lengeværende barn, sier han.
Uenig med Giske
Da Listhaug lanserte sine forslag i romjula, ble Ap-nestleder Trond Giske sitert på at forslagene i stor grad viderefører hovedlinjene i norsk flyktning- og asylpolitikk. De øvrige opposisjonspartiene var langt mer avmålte i sin respons.
På Facebook skrev Hussaini at han var «uenig med Giske i at innstramningene er uproblematiske».
– Men Giske har også sagt at Arbeiderpartiet skal gå gjennom alle forslagene, se på virkningen de vil ha og lytte til høringsinstansene. I denne prosessen vil Arbeiderpartiet høre klart og tydelig fra oss i AUF, sier han til NTB.
AUF-lederen sitter i Aps sentralstyre og akter å la sin stemme bli hørt. Politikken skal trekkes i en mer human, rettferdig og solidarisk retning, fastslår han.
– Dette er grunnleggende verdier i sosialdemokratiet og bør også gjelde asylpolitikken. Vi vil kjempe for flere gjennomslag, og for at de skal respektere vedtakene som landsmøtet har fattet, framholder Hussaini.
Stolt av Syria-vedtak
Fra regjeringspartiene hevdes det at Ap-leder Jonas Gahr Støre har delansvar for at det kom så mange asylsøkere til Norge i fjor. Landsmøtetalen, der han tok til orde for å ta imot 10.000 kvoteflyktninger over tre år, ble av mange oppfattet som en invitasjon, anføres det.
– Jeg er stolt over at mitt parti tok ansvar og sa ja til å hjelpe de aller svakeste flyktningene, de som ikke råd til å komme til Europa. Hadde flere land gjort det samme, hadde vi unngått store asyltall, mener Hussaini.
Han mener det fortsatt er stor vilje i befolkningen til å delta i dugnad for flyktningene, men erkjenner at det var nødvendig å stramme inn i høst.
– Det kom mange grunnløse asylsøkere til landet vårt. De måtte sendes tilbake så fort som mulig, slik at de ikke opptar plassen til dem som virkelig har berettiget grunn til beskyttelse, sier Hussaini.
Han minner likevel om at asylforliket på Stortinget fra november fikk følge av et integreringsforlik like oppunder jul
– Vi forventer at regjeringen følger opp, også det som må til for en god integrering. Frp har ansvaret, og vi vil holde dem ansvarlig, sier han. (©NTB)