– Hadde det ikke vært for flyplassen på Vigra, så hadde det vært svært magert med næringsliv på Sunnmøre.

Det sier leder for Utviklingsforumet for Ålesund lufthavn, Bjarne Haagensen.

Se stor bildeserie over

Han er en av dem som skal sørge for den videre utviklinga av en flyplass som har gått fra 640.000 passasjerer i 2005, til godt over millionen i 2015.

– Ålesund lufthavn har flere passasjerer enn de tre øvrige flyplassene i fylket til sammen, og vi gikk med 33 millioner kroner i overskudd i 2014. Det skal vi være stolte av alle sammen, sier Haagensen.

Flyene kommer

Klokka er 08.30, og SAS sin maskin fra Oslo er ett av tre fly som nærmest går inn for landing samtidig på Vigra denne fredags morgenen. Det betyr hektisk aktivitet i kulissene på flyplassen, først og fremst i stuer-avdelinga.

– En gang kom det en unge inn hit til oss. Han hadde blitt med båndet helt fra avgangshallen. Det var jo en smule overraskende, kan man si.

Ernst Jonny Haglind er tillitsvalgt for de 11 stuerne, pluss en sju-åtte vikarer, som er ansatt i SAS (nå Widerøe etter oppkjøp forrige uke).

– Vi har 20-25 minutter på oss til å «snu flyet», og det er rimelig hektisk i perioder. Vi er veldig nøye med å holde rutene, og det har vi fått mye skryt av her på Vigra.

– Å snu et fly betyr at det skal først tømmes, så fylles med bagasje. Så skal all cateringen på plass. Det er rimelig mye som skal klaffe på 20 minutter, men det går som oftest bra, forteller han.

All bagasjehåndtering foregår manuelt på Vigra.

– Det blir noen tunge løft, og det er helt klart best med hardplast-kofferter enn uformelige bager. Det er ikke fritt for at skuldre og knær får seg en omgang inn imellom, men likevel har vi ikke spesielt høyt sjukefravær, sier Haglind.Gjennomsnittsalderen for stuerne i SAS på Vigra er godt over 50 år.

Gunnar Røsvik har vært stuer i 30 år. Han forteller om en arbeidsplass der svært få slutter før oppnådd pensjonsalder.

– Det er såpass mange som har brukt et helt liv her ute på flyplassen, så konklusjonen må jo være at det er en god plass å jobbe. I tillegg blir vi en kameratgjeng, og mange er bosatt her ute på øyene, sier Røsvik.

Også selskapet Aviator handler bagasje på Vigra, for flyselskapene KLM, Norwegian og Wizz Air, samt en del charterflyginger.

– Sjøl om vi er konkurrenter, deler vi pauserom. Vi er ikke akkurat uvenner, konstaterer Haglind.

Tårner seg opp

Det er ikke bare på bakken det er aktivitet når flyene skal inn for landing. 20 meter over bakken, i tårnet på Vigra, er flygelederne i ferd med å gi de siste instruksjoner før landing.

– Vår jobb her er å gi flygerne mest mulig opplysninger. Det er for eksempel ikke vi som bestemmer om de skal lande eller ikke når været er dårlig, det er opp til kapteinen, det er han som har siste ordet, sier flygeleder Odd Løtveit.

Sammen med sjefflygeleder Thoril Roald er det de to som styrer luftrommet over Vigra denne fredagen.

– Været er helt klart den største utfordringen her ute. Det kan være tåke, snø, vind og is, gjerne samtidig, men ulykker er heldigvis noe som bortimot aldri forekommer. Det har vel vært noen utforkjøringer her, men den siste tror jeg var for 25 år siden, sier Løtveit.

Det er for tiden ti flygeledere på Vigra, men sjeldent mer enn en eller to i tårnet samtidig.

– For drøye to år siden var det en omlegging. Vi hadde luftrommet både for Molde og Ørsta/Volda, men de to gikk til Værnes, så nå står vi igjen med Vigra, sier Molnes.

Salg og sikkerhet

– Det har blitt mye bedre de siste åra. Nå vet folk stort sett hva de kan ta med seg gjennom sikkerhetskontrollen, sier driftsleder for Securitas i sikkerhetskontrollen på Vigra, Arne Thomas Wiik.

Han tilhører kanskje den yrkesgruppa som får mest kritikk ved flyplassen.

– Vi er totalt rundt 50 stykker som jobber med sikkerhet her ute. At vi må tåle litt kritikk, det er sant, men vi takler det på en god måte. Vi er her for å hjelpe passasjerene av gårde, sier Wiik.

Tor Hånde har vært Avinors toppmann på Vigra de siste 12 årene, og han har opplevd en enorm vekst på flyplassen.

– Vi er nå totalt rundt 240 ansatte her ute, og en betydelig arbeidstaker. I tillegg kommer alle de som leverer tjenester hit, som buss, taxi, leiebil, parkering og mye mer, sier Hånde.

Det er taxfree-salget som er flyplassens desidert største inntektskilde.

– Vi omsetter for rundt 60 millioner kroner i taxfreebutikkene årlig, sier flyplassjefen.

Hånde velger også å tro at lufthavnen er en god arbeidsplass.

– Mange har jobbet her ute i over 40 år. Det er vel et tegn på at de trives, mener Hånde.

Snø, is og brann

Ved flyplassvakta jobber det 25 mann, alle ansatt i Avinor. De utfører kanskje de viktigste oppgavene ved flyplassen, nemlig å sørge for at rullebana er fri for is og snø, brannvern og en masse andre forfallende oppgaver. Jon-Ståle Sæth har vært en del av teamet i 41 år, og er nå inne i sine siste arbeidsuker før han blir pensjonist.

– Vi er vel på en måte navet i flyplassen. Alle som jobber her har en utdannelse innen yrkesfag, slik at vi kan gjøre alt fra snekring til å mekke på brannbiler, sier Sæth.

Han kommer til å savne flyplassen når han nå må gå av.

– Det har vært en fantastisk arbeidsplass med gode kolleger. Men alt har en ende, sier Sæth.

Les også: Jetflypiloten som er heilt propell