Det skriver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i en rapport etter snøskredulykka på Steinberget i Isfjorden, lørdag 30. april.

Av rapporten framgår det at følget besto av to svenske erfarne skikjørere som hadde vært i Romsdal-området siden onsdag 27. april. De hadde vært på flere turer i området i dagene før ulykka.

Les hele rapporten her

- På ulykkesdagen var de på Kyrkjetaket. På veg ned kjørte de først vestrenna på Kyrkjetaket, gikk deretter fra Hestebotn opp til Steinberget hvor de skilte lag på grunn av ulik oppfatning om trygg nedfart ned til startutgangspunktet. En av dem gikk opp til toppen av Steinberget og kjørte deretter inn i sørflanken på Kyrkjetaket. Den andre kjørte ned sørsida av Steinberget. De gjorde en avtale om å møtes der vegen slutter, cirka ved sauegjerdet/der parkeringa er sommerstid, heter det.

- Ble ført flere hundre meter med skredet

- Det antas at den forulykka selv løste ut skredet og ble ført med skredmassene gjennom skogen før skredet stoppet opp noen hundre meter lenger nede, skriver NVE videre i rapporten. Til grunn ligger informasjon fra politiet, bilder fra Norsk Luftambulanse, data fra RegObs - en registreringsside for naturfarerelaterte observasjoner og undersøkelser av snødekket utført av direktoratet selv dagen etter skredet.

Om skikjøreren som kjørte rundt via sørflanken på Kyrkjetaket heter det at han ble bekymra da kameraten ikke dukka opp ved avtalt møtested, ikke svarte på telefon og han i tillegg så et skred i fjellsida i sørsida på Steinberget. Han fikk hjelp av et følge på seks personer kom forbi, og da han, sammen med tre personer fra følget kom opp til utløpet på skredet, fant de raskt den forulykka og gravde ham fram.

Fikk hjelp av turfølge

- De satte i gang gjenopplivingsforsøk og holdt det gående til helikopteret kom med assistanse. I tillegg til at han hadde ligget begravet lenge (omtrent 1 time eller mer) var det tegn på mekaniske skader, heter det.

Flakskred

Når det gjelder skredet som ble utløst skriver NVE at det var et flakskred, sannsynligvis vått i overflata.

- Skredet løsnet i konvekst sydvendt terreng på cirka 800 meter over havet. Skredmassene fortsatte cirka 300 høydemeter gjennom bjørkeskog og stoppet på cirka 550 moh.

Faregrad 3

Ifølge NVE var været i området på ulykkesdagen var pent og varmt med kraftig solinnstråling, og flere værstasjoner i nærheten viser at det ikke var nattefrost i området natta før hendelsen. Skredvarslingstjenesten varsom.no meldte videre faregrad 3.

- Det er ikke kjent om turfølget hadde lest varselet, bemerker NVE. De har satt opp fem læringspunkter etter hendelsen:

  • Selv små skred kan bli fatale, særlig i eller nær en terrengfelle. I dette tilfellet var bjørkeskogen med på å øke konsekvensene og øke sannsynligheten for mekaniske skader. Skredmassene var også store nok til å begrave personen.

  • Vedvarende svake lag i snødekket skaper spesielt krevende forhold som kan være vanskelig å vurdere som skiløper. I tilfeller der det svake laget har stor utbredelse og kan løses ut naturlig eller ved liten tilleggsbelastning er det fornuftig å holde seg helt unna terreng brattere enn 30 grader og i tillegg holde god avstand til slike heng.

  • Dersom man skiller lag på veg ned er det mye mindre sjanse for å nå fram i tide med kameratredning.

  • Vår og fint vær gir ikke nødvendigvis stabil snø. Mange har i ryggmargen at det er stabil snø om våren. Dette nedfører nødvendigvis ikke riktighet. Man må ha like stor respekt for skredvarsel og undersøke snødekket som ellers på året. Vi har ingen informasjon om at dette har vært tilfellet hos de to som var involvert i ulykken men mener det er verdt å nevne.

  • Nattefrost er ikke nødvendigvis bare noe positivt. Når vi får nattefrost i kombinasjon med nysnø som har lagt seg på tidligere vått snødekket kan det i løpet av bare et par kalde netter oppstå farlige kantkornlag!

NVE vi vil vurdere å oppdatere rapporten med tilleggsopplysninger dersom det kommer fram mer informasjon med læringsverdi i etterkant.