Eksamensstress F.v. Marianne Gloppholm Rongve, Marte Løken Merok, Mathilde Lausund, Vilde Halleland og Oline Vatne går vg2 på Fagerlia videregående. Alle har kommet opp i skriftlig eksamen - unntatt Oline.
            (Foto: Staale Wattø )

Eksamensstress F.v. Marianne Gloppholm Rongve, Marte Løken Merok, Mathilde Lausund, Vilde Halleland og Oline Vatne går vg2 på Fagerlia videregående. Alle har kommet opp i skriftlig eksamen - unntatt Oline.Foto: Staale Wattø

Hvordan forberede seg til eksamen

Forbered deg til eksamen som en toppidrettsutøver

I disse dager har både elever og studenter lange dager med eksamenslesing. Men hvordan får man kunnskapen til å bli værende i minnet?

– Jeg er glad jeg ikke kom opp i spansk!

– Jeg er egentlig mest lettet for å komme opp nå, for da slipper jeg muntlig. Marianne Gloppholm Rongve, Marte Løken Merok, Mathilde Lausund og Vilde Halleland har nettopp fått vite hvilke fag de skal opp til i skriftlig eksamen.

Nå sitter andreklassingene på biblioteket på Fagerlia videregående. Noen hundre meter unna finnes det knapt en ledig stol på lesesalen til NTNU. Eksamenstiden er i full gang for både elever og studenter.

Les også: Dette bør du spise i eksamenstida

Bruk flere deler av hjernen

Men hvordan forbereder man seg best - og hvordan sørge for at kunnskapen man leser, faktisk sitter? Det finnes faktisk forskning på dette, og i et leserinnlegg i studentavisen Studvest har forskerne Lucas Jeno og Arild Raaheim oppsummert forskningen.

Les alle rådene nederst i saken.


Hva er god hjerneføde

Eksamenstid: Hva er god hjerneføde?

Det er viktig for prestasjonen og utholdenheten å spise mat som varer lenge.

Noe som fungerer dårlig, er å bare lese stoffet mange ganger.

– Hvis du bare leser, bruker du bare en del av hjernen. Men hvis du visualiserer, bearbeider eller gjenforteller stoffet muntlig, vil du bruke flere deler av hjernen din. Da vil du huske mye mer, sier motivasjonsforsker Lucas Jeno til Sunnmørsposten.

Prestere under press

Eksamen handler om å prestere. Slik en toppidrettsutøver skal prestere i en konkurranse, skal man på eksamen prestere og på noen timer vise fram alt man kan.

Jeno anbefaler å tenke som en toppidrettsutøver – og forberede seg mentalt og fysisk på situasjonen.

– Reis til eksamenslokalet i forkant, om mulig. Gå gjennom eksamenssituasjonen i tankene, og se for deg hvordan det vil bli. Da er det lettere å få kontroll, sier forskeren.

Slik forbereder du deg:

Lucas Matias Jeno forsker på motivasjonspsykologi. Han har følgende råd til eksamen - alt etter hvilken eksamenstype du skal ha:

SKRIFTLIG

Før eksamen:

Lag en plan for lesingen. Hvor mange dager har du igjen? Hva kan du, og hva gjenstår? Hvor mange timer hver dag er det sannsynlig at du vil lese? De fleste vil klare 6–7 timer. Del opp sidene etter antall dager. Lag deg spesifikke mål og en plan for hvordan du skal nå målene.

Skaff en oversikt over hverdagen og distraksjoner. Blir du lett distrahert av TV-titting eller husvask hjemme, les på lesesalen. Krangler du med noen – gjør deg ferdig med problemet, ellers vil du ikke huske det du leser.

Det hjelper sjeldent å lese pensum mange ganger. Når du har lest gjennom en gang, begynn heller å bruke stoffet mer aktivt. Lag tankekart, tidslinjer og visualiseringer, eller gjenfortell stoffet til noen som ikke kan det fra før.

Hukommelsen fungerer ved at du knytter ny kunnskap til kunnskap du har fra før. Hvis du klarer å knytte pensum til kjente steder, ansikter eller episoder i livet ditt, vil pensum være lettere å hente frem når du trenger fordi det vil være spredt i hjernen i større grad

Dagen før eksamen er det lurt å legge bort notatene, kanskje skrive noen tankekart på nytt. Gjør noe som gir deg energi og positive følelser, som å spille et instrument eller å se en film. Få en god natts søvn, om mulig. Ikke les nytt stoff dagen før eksamen, og i alle fall ikke på vei til eksamenslokalet. Da vil du bare blir stresset, og det du leser kan komme i vegen for ting du har lært fra før.

På eksamensdagen:

Les alle oppgavene nøye før du begynner, og vær sikker på at du har forstått hva oppgavene spør om.

Ikke få panikk om du får et spørsmål du ikke kan! Noter ned alt du husker på et kladdeark du har liggende og strek over det som er uviktig. Lukk øynene, prøv å se for deg forelesninger og hente fram minner og assosiasjoner.

Begynn med spørsmålene du kan best. Imens jobber hjernen ubevisst med å hente fram kunnskap om de andre spørsmålene, og ofte vil du komme på ting underveis som du kan notere.

Det er lurt å hele tiden si til seg selv at nå skal jeg gjøre mitt beste. Ikke gi deg, men bruk tiden du har til rådighet.

MUNTLIG:

Øv deg på selve eksamenssituasjonen. Vit hvor det skal være, og dra dit i forkant om mulig, slik at du kan visualisere situasjonen. Mange blir nervøse av muntlig eksamen. Heldigvis hjelper det å øve! Øv på å presentere og gjenfortelle stoffet til andre: Til venner, foreldre, en katt eller speilet.

Øv deg på å snakke rolig og i fullstendige setninger. Når du øver, vær bevisst på hva du gjør med hender og øyne. Dette er ubevisste ting som dessverre også kan påvirke resultatet. Tenk at du skal se sensor i øynene og virke engasjert i det du forteller.

Tenk at stress er noe positivt som kan hjelpe deg, heller at det er noe negativt. Svetten kan hjelpe deg kjøle ned kroppen, stress kan hjelpe deg med å tenke fortere.

HJEMMEEKSAMEN:

Her har du alle hjelpemidler til rådighet, og trenger ikke ha lest og pugget alt. Jobb i stedet med å skaffe deg en oversikt over stoffet. Hva passer sammen med hva? Hvilke teorier henger sammen, og hvilke teorier og studier kan forklare hvilke fenomener?

Sensor forventer noe mer enn oppramsing av faktakunnskap. I stedet skal du kunne forklare, tenke kritisk og trekke implikasjoner. Hvilke studier kan forklare hvilke fenomener? Hva er begrensninger og styrker ved ulike studier?

Du bør alltid ta deg god tid på slutten til å lese gjennom oppgaven og gå over skrivefeil og slurv. Slurv er ubevisst veldig forstyrrende for sensor.

Mer å lese på Sunnmørsposten:
 
Leses nå
 

Tarjei Bø vil gå alle distanser i OL

Tarjei Bø har lagt de siste sykdomsproblemene bak seg, og mener at han skal være i fullt slag til verdenscupstarten i Östersund.