Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik går inn for at fylkeskommunen skal be Statens vegvesen om å lage nye skisser av tunnelene i Nordøyvegprosjektet i samsvar med tunnelsikkerhetsforskriften.
I forskriften står det at mer enn 5 prosent stigning i lengderetningen ikke skal være tillatt i nye tunneler, med mindre ingen annen løsning er geografisk mulig.
En referansegruppe for prosjektet vil at en skal utarbeide to alternativer med 5 og 7 prosent stigning for videre analyser av begge alternativ.
Fikk avslag på stigning
Fra før er det kjent at vegdirektør Terje Moe Gustavsen opprettholder direktoratets avslag på å sikkerhetsgodkjenne tunnelene, som opprinnelig er planlagt med opp mot 10 prosent stigning.
Etter møtevirksomhet er det klart at handlingsrommet for Nordøyvegen er stigning på 5-9 prosent.
– Og så har vegdirektøren sagt at vi ikke skal komme tilbake med 9 prosent, sier Frank Sve, leder i plannemnda for samferdselsutbygging.
– 5 prosent er urealistisk
Sve mener politikerne nå må tenke på to ting. Sikkerhet og økonomisk forsvarlighet.
– Å utrede 5 prosent blir helt umulig, det er ikke realistisk verken økonomisk eller teknisk, sier lederen i plannemnda.
Sve mener bestillingen sannsynligvis kommer til å bli litt annerledes enn det fylkesrådmannen legger opp til.
Skisser har vist at det koster 120.000 kroner per ekstra meter med tunnel. Endring av stigning kan gi mange millioner i kostnadsøkning.
– Vi snakker om en økning på 0-200 millioner, slik at totalsummen blir 3,5 milliarder kroner. Men vi må samtidig huske på at vi bruker 107 millioner hvert eneste år på ferjene til Nordøyane. Og hvert tiende år er det nye anbud, og da stiger kostnadene 30-40 prosent. I tillegg må vi bygge flere nye ferjekaier, så ingen skal fortelle meg at det ikke er samfunnsnyttig å bruke de samme pengene på Nordøyvegen, sier Sve.
Vil sende ekstraregning til Staten
Lederen i plannemnda mener det var en tabbe av Statens vegvesen å utarbeide 10 prosent stigning i utgangspunktet.
– Den regningen har jeg tenkt å sende til Staten. Vi ble tvunget til å ta over de gamle riksvegene og fikk Vegvesenet som administrasjon med faglig etat. At de har prosjektert uten å gi oppdragsgiver beskjed om at dette var feil, må de ta mye av ansvaret for. En kan ikke vente at vi som politikere skulle ha visst dette. Vi har vært prisgitt de som har det faglige ansvaret, sier Sve, som mener det er feil å ansvarliggjøre fylkeskommunen.
Når det er sagt, mener han inntektsgrunnlaget for Nordøyvegen er så godt med bompenger og ferjeavløsningsmidler at han er usikker på om det i det hele tatt blir en ekstraregning.
– Det får departementet og Staten håpe på, sier Sve.
Sve vil ikke kalle det amatørmessig arbeid å bruke over 100 millioner på et prosjekt som foreløpig har fått nei, og han sier det er den enkleste kunst å være etterpåklok, men:
– Noen har sittet og visst uten å gi fylket den klare beskjeden om at vi var på ville veier. Det er åpenbart at hadde vi visst dette i 2012-2014 så kunne vi ha endret kurvene, og da ville vi vært klare til å bygge nå, sier Sve, som tror Vegvesenet lente seg for mye på Samferdselsdepartementet sin dispensasjon.
Forholder seg til politiske vedtak
Prosjektleder Marianne Nærø for Statens vegvesen vil ikke kommentere det Sve sier.
– Vi forholder oss til de politiske vedtakene som blir gjort, og avventer den nye bestillingen til etter møtet på onsdag, sier hun.
– Mulig å gjennomføre
Frp-politiker Sve har stor tro på at prosjektet er mulig å fullføre Nordøyvegen med stigning opp mot 7-8 prosent.
– Jeg tolker signalene slik at alle er kjempeinteressert i å få prosjektet realisert, både departementet og vegdirektøren gjør det de kan.
Sve har siden 2003 vært i fylkespolitikken, og er det én ting han har lært, så er det at ting tar tid. Sve spår at første spadetak blir tatt i 2017-2018.
– Med de skissene vi har nå, og ved å bruke samme påhugg som i dag, så trenger ikke prosjektet å bli mye utsatt. Men må vi flytte påhuggene, da er jeg stygt redd for at årene går dessverre, sier Sve.
Frykter utsettelse
Styreleder for Nordøyvegen, Bjørn Sandnes, tror også at man får ganske store utfordringer hvis man må nærme seg ned mot kravet på 5 prosent.
– Da er jeg redd dette kan ta lang tid. Skal vi inn i en prosess hvor vi snakker om år er jeg veldig skeptisk, så jeg håper vi klarer å finne løsninger som tar kortere tid. Snakker vi om måneder, da synes jeg det er bra, sier Sandnes.
Styrelederen tror det er mulig å få godkjenning på høyere stigningsnivå enn 5 prosent.
Smp.no har ikke lykkes med å få svar på spørsmål fra fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik og samferdselssjef Arild Fuglseth.