Tid for eksamen
- og stress

Studenter er ekstra utsatt for stress, og for noen bikker det over. Camilla og Arne deltok på stressmestringskurs – mest for å forebygge.

– Når du studerer på fulltid, er aktiv med verv i studentmiljøet og jobber deltid, så blir hverdagen travel, sier Camilla Perander.

Hun er student ved NTNU i Ålesund, og blant dem som valgte å delta da studentsamskipnaden Sit holdt stressmestringskurs for studenter. Det samme gjorde Arne Kragseth. De deltok fordi de så verdien av å forebygge.

– Vi fikk en grei innføring i hva en kan gjøre for å håndtere stress, spesielt nå i eksamenstiden, sier Arne.

Lav studiestøtte: – Studiestøtten er så lav at man må jobbe ved siden av. Da gjelder det å finne en balanse, sier Camilla Perander og Arne Kragseth.

Lav studiestøtte: – Studiestøtten er så lav at man må jobbe ved siden av. Da gjelder det å finne en balanse, sier Camilla Perander og Arne Kragseth.

Studenter er en utsatt gruppe for stress og psykiske lidelser.

– Vi ser at det er mange studenter som rammes av stress, og noen hardere enn andre. Det er grunnen til at vi holder disse kursene, sier kursholder Mikkel Berg Strømstad.

Sit har holdt kurs i Trondheim i flere år. Etter at Ålesund ble en del av Sit har det blitt holdt flere kurs i Ålesund.

– Noen av dem som deltar har gått på en smell før, er utbrent og stresset. Andre er nysgjerrige, eller ser at det kommer en periode med mye å gjøre.

Hvor mye er for mye?

Ingen lever helt stressfrie liv. Når blir det egentlig for mye?

- Det får jeg ofte spørsmål om. Det er viktigere å stille seg spørsmål om når man bør ta grep, heller enn at man lar det gå for langt. Kjenn litt etter en gang i blant. Er du sliten og lei kan det være en god indikasjon på at man trenger en pause, sier kursholder Mikkel Strømstad.

At det er viktig å ta seg pauser og å holde et positivit fokus. Når man er stresset er det lett å tenke at alt går galt, selv om det ikke gjør det.

For Camilla Perander og Arne Kragseth ble kurset en grei påminning om at det er greit å ikke sitte 12 timer på skolen hver dag.

– Vi lærte for eksempel at det er viktig med pauser. Men at Facebook eller nettaviser er ikke en reell pause, fordi man bruker samme mentale aktivitet, sier Arne.

Kan bikke over: – Vi ser jo noen som sliter litt ekstra og har det tøft, sier Camilla Perander. For eksempel om de skal inn på master, og må ha gode karakterer. Noen opplever også et press hjemmefra.

Kan bikke over: – Vi ser jo noen som sliter litt ekstra og har det tøft, sier Camilla Perander. For eksempel om de skal inn på master, og må ha gode karakterer. Noen opplever også et press hjemmefra.

Fakta: Studenter og stress

• Hver femte student rapporterer om alvorlige psykiske symptomplager. Dette er dobbelt så høyt som blant normalbefolkningen i samme aldersgruppe.
• Om lag hver 5. student oppgir at de ofte påvirkes negativt av arbeidspress.
• Kilde: Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2014.

Rådene: Slik stresser du ned

Pause med god samvittighet: Å gå seg en tur rundt bygningen er et eksempel på en god pauseaktivitet.

• Få oversikt over det du må gjøre, og jobb variert. Ved å lage en ordentlig arbeidsplan får du orden og struktur på tiden din.
• Sett av rikelig med tid til det du skal gjøre, og gjør én ting av gangen.
• Ta pauser når du blir du sliten, eller føler at du ikke kommer noen vei. Spis litt, og gå ut og beveg deg.
• Jobb på et sted du trives. Fjern potensielle distraksjoner, og sitt komfortabelt på et rom med god belysning
• Vær positiv. Fokuser på det du får til, heller enn det du ikke rekker. Husk at du kan mer enn du tror!

Kilde: Mikkel Berg Strømstad

– Mange føler at de ikke strekker til

Rådgiver: Rådgiver ved NTNU Ålesund, Rolf Viddal sier at dårlig mestringsfølelse er et gjengangstema blant studentene som oppsøker han.

Rådgiver på NTNU i Ålesund, Rolf Viddal, sier det ligger et stort press på studentene i dag.

Skole, sosialt liv, jobb, gjerne ny bosituasjon. Det er mye studentene skal forholde seg til. Dårlig mestringsfølelse, både når deg gjelder studiene og det sosiale livet, er tema som ofte går igjen når studenter søker råd hos Viddal.

– Mange føler de ikke strekker til og flere lurer ofte på om de har valgt riktig studieretning. Ensomhet, det å ikke ha så mange venner, kan ofte også være et tema.

I 2014 gjennomførte universitet og høgskoler tilknyttet ti studentsamskipnader det som er Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel (SHoT2014).

Her kommer det fram at 7–15 prosent av studentene strever mye i studiesituasjonen.

Dette skyldes forhold som lav studiemestring, liten gjennomføringsevne, redusert livskvalitet, ensomhet, personlighetsmessige forhold og alvorlige psykiske symptomplager eller gjerne en kombinasjon av disse.

Studenter i Ålesund har ikke vært med på denne undersøkelsen. Ifølge Viddal er det ikke grunn til å tro at ålesundstudentene skiller seg vesentlig ut i forhold til resultatene i undersøkelsen, som blant annet viser at psykiske symptomplager er lavest på statlig vitenskapelige høgskoler og høyest på kunsthøyskoler.

– På bakgrunn av dette tror jeg at ålesundsstudentene har det noe bedre enn gjennomsnittet, men dette er som sagt bare en følelse og ikke vitenskapelig bevist, sier han.

Psykologhjelp

Viddal har ikke statistikk over hvor mange som banker på kontordøra hans for å få råd, men sier det har vært en økning. Et flertall av dem som kommer innom er kvinner, men stadig flere menn oppsøker også rådgivingstjenesten.

– Jeg bruker blant annet å snakke med dem om hva de kan gjøre med situasjonen selv. Sliter de med dårlig samvittighet for at de ikke strekker til må de se på hva de bruker tiden sin på.

Viddal seier mange får seg en aha-opplevelse når de begynner å skrive ned hvor mye tid som går med til hvilke oppgaver i løpet av en dag.

– Nettbruk er en tidstyv for mange.

I tillegg ser han at sosiale medier legger et stort press på studentene.

– Det er med på å skape et bilde av perfeksjon som mange sliter med å følge opp. Det er jo ingen som tvitrer om de tunge dagene, sier Viddal.

Ved enkelte tilfeller henvises studentene videre til psykolog. I 2015 gjaldt dette 43 studenter. De siste fire åra har tallet variert mellom 33 og 47. Fra 2014 til 2015 var det en dobling av antall menn som benyttet seg av tilbudet.

– Kanskje det har blitt mer akseptert? sier Viddal, uten å være sikker på årsaken selv.

Forbered deg til eksamen som en toppidrettsutøver

Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

Hvordan får man kunnskapen til å bli værende i minnet?

Selv om man leser i time etter time, er det ikke alltid lett å få kunnskapen til å bli sittende i toppen.

Hvordan forbereder man seg best - og hvordan sørge for at kunnskapen man leser, faktisk sitter? Det finnes faktisk forskning på dette, og i et leserinnlegg i studentavisen Studvest har forskerne Lucas Jeno og Arild Raaheim oppsummert forskningen.

Noe som fungerer dårlig, er å bare lese stoffet mange ganger.– Hvis du bare leser, bruker du bare en del av hjernen. Men hvis du visualiserer, bearbeider eller gjenforteller stoffet muntlig, vil du bruke flere deler av hjernen din. Da vil du huske mye mer, sier motivasjonsforsker Lucas Jeno til Sunnmørsposten.

Å prestere under press

Eksamen handler om å prestere. Slik en toppidrettsutøver skal prestere i en konkurranse, skal man på eksamen prestere og på noen timer vise fram alt man kan.

Jeno anbefaler å tenke som en toppidrettsutøver – og forberede seg mentalt og fysisk på situasjonen.

– Reis til eksamenslokalet i forkant, om mulig. Gå gjennom eksamenssituasjonen i tankene, og se for deg hvordan det vil bli. Da er det lettere å få kontroll, sier forskeren.

Tenk at stress kan hjelpe deg

Stress er en beskyttelsesmekanisme som skal hjelpe kroppen - til å slåss eller løpe for å unnslippe fare, for eksempel.

– Tenk at svetten kan hjelpe deg med å kjøle ned kroppen, og stress kan hjelpe deg tenke fortere i eksamenssituasjonen, sier han.

Hvordan du tenker og tolker stress er også viktig. Prøv å tenke positivt når du kjenner at det kribler i magen.

– De som har et godt apparat for å håndtere stress, kjenner det i magen og tenker at nå er jeg spent. Mens en med lav mestringsfølelse kan se på det som et tegn på at det vil gå dårlig. Da blir det en ond sirkel. Det er viktig hva du tenker. Prøv å gå tilbake til hvorfor du begynte å studere. Finn tilbake til det positive, sier han.


Tekst: Sofie Svanes Flem og Maria Therese Mostrøm Gulbrandsen
Foto: Staale Wattø
Ansvarleg redaktør: Hanna Relling Berg.

Sunnmørsposten arbeider etter Ver Varsam-plakaten sine reglar for god presseskikk. Alt innhold er opphavsrettsleg verna
© Sunnmørsposten 2016.