Innbyggerundersøkelsen om kommunereformen er nå klar, og det ser ut til at ålesunderne er velvillig innstilt til å danne en ny kommune sammen med sine ni nærmeste naboer. I Opinions undersøkelse svarer 67 prosent av de spurte at de samlet sett synes avtalen er god. 17 prosent mener den ikke er god mens 16 prosent har svart «vet ikke». Mennene er mer positive enn kvinnene, mens det er flest over 60 år som er negative til en ny regionkommune. 71 prosent av de som synes avtalen er god, er menn.

FÅ SISTE NYTT I LIVESTUDIO DIREKTE HER

Ti til én

Et flertall av de spurte er også positive til tanken om at ti kommuner samler seg til én stor. 22 prosent sier de er svært positive, mens 35 prosent er ganske positive. Sju prosent er svært negative mens 14 prosent er ganske negative. Her er det også flest menn som svarer at de er svært positive.

Undersøkelsen viser også at ålesunderne har et varmt hjerte for sine aller nærmeste naboer. Dersom ikke alle de ti kommunene blir med, mener 64 prosent at det er viktigst å få med Sula i en ny kommune. 62 prosent svarer Giske på dette spørsmålet.  Så følger Skodje med 47 prosent, Haram med 27 og Ørskog med 21 prosent. 17 prosent sier at det ikke er så viktig med noen av de ni naboene.

Alt om folkeavstemmingene på Sunnmøre

Målform

Målform ble en brennheit potet på tampen av forhandlingene. I denne undersøkelsen sier 41 prosent at det er greit med nynorsk som målform hvis skolene får fortsette med dagens målform og at innbyggerne også kan få svar fra kommunen på bokmål. 31 prosent av de spurte foretrekker bokmål som offisiell målform i den nye kommunen, mens 23 prosent vil at det skal være nøytralt. I spørsmålet om målform er det ingen vesentlige forskjeller på svarene fra kvinner og menn, men det er en tendens til at de over 60 år foretrekker nøytral målform.

Positivt overrasket

– Jeg er positivt overrasket over resultatet, og for meg er det veldig gledelig at folk har satt seg inn i avtalen og er opptatt av kommunereformen, sier ordfører Eva Vinje Aurdal.

For tallene viser at det bare er 15 prosent som svarer at de ikke vet noen ting om avtalen mens 28 prosent har hørt litt om avtalen og 44 prosent har lest litt om avtalen. Men bare fire prosent sier at de har lest hele avtalen.

– Jeg tolker resultatet slik at det er mange som bryr seg og har engasjement i saken om kommunereformen. Undersøkelsen forteller også mye mer om hva folk egentlig mener enn en folkeavstemning med ja eller nei til ny kommune. Her får vi vite hvilke saker innbyggerne er mest opptatt av og hva de mener er viktig, sier Eva Vinje Aurdal.

Og det er kvaliteten på kommunale tjenester som opptar de aller fleste. 79 prosent svarer at det er viktigst når de skal rangere tjenester, næringsutvikling, kommunenavn, målform og plassering av rådhuset. 46 prosent mener kommunenavnet er viktig, mens 31 prosent har svart at plassering av rådhuset er det viktigste.

– Det er slett ikke overraskende at gode kommunale tjenester er det viktigste for folk, og det er da også en av intensjonene med en ny kommune der vi skal rekruttere gode fagfolk til disse tjenestene, sier Vinje Aurdal.

Digitalt

Når det gjelder lokaldemokrati, svarer et flertall at digital kommunikasjon mellom innbyggere og kommune er det viktigste lokalpolitiske virkemiddelet. 26prosent rangerer lokalutvalg/bydelsutvalg som kan ta egne beslutninger som det viktigste, mens folkemøter, høringer, mer kommunal sjølråderett og mange medlemmer i kommunestyret kommer på de neste plassene. Tre av fire spurte mener at kommunedelutvalgene skal velges direkte av innbyggerne, mens 22 prosent mener at de skal pekes ut av kommunestyret.

Kollektivt

Kollektivtilbudet er det viktigste punktet for 64 prosent av de spurte når det gjelder samfunnsutvikling i en ny storkommune. 55 prosent mener at samferdselsprosjekt som binder den nye kommunen sammen er det viktigste, mens 51 prosent svarer utvikling av en sterkere Ålesundsregion. 42 prosent svarer at utvikling av nærmiljøet i kommunedelene er viktigst for samfunnsutviklinga, mens 33 prosent svarer urbanisering og byutvikling.

Påvirker ikke hverdagen

Det er svært få som tror at en ny kommunestruktur vil påvirke hverdagen deres. 47 prosent svarer at de tror at nye kommunegrenser vil påvirke hverdagen svært eller ganske lite, mens 24 prosent svarer svært eller ganske mye.

– I prosessen med å forhandle fram intensjonsavtalen, har mange kommet med sterke meninger som av og til er framstilt som den gjengse folkemeningen. Jeg mener at en slik innbyggerundersøkelse også kan vise at det ikke alltid er slik, sier Eva Vinje Aurdal.

– Det har kommet innvendinger mot selve spørsmålsstillingen i undersøkelsen?

– Det er et anerkjent firma som har stått for undersøkelsen, og våre spørsmål er kvalitetssikret av dem.

– Men det finnes ikke et spørsmål der folk kan svare på om de ønsker at Ålesund skal fortsette alene eller ikke?

– Et enstemmig bystyre har sagt at det ikke er noe alternativ for Ålesund  stå alene, og det synes jeg må være vårt utgangspunkt. Vi må se framover og ikke rykke tilbake til start, mener ordføreren.

– Er det viktig for deg personlig at folk er positive til en regionkommune?

– Dette har vært den desidert viktigste saken så langt i min tid som ordfører, og et slikt resultatet gir legitimitet til prosessen, sier Eva Vinje Aurdal.

Undersøkelsen er gjort av Opinion AS på opprag fra Ålesund kommune. Målgruppa er et representativt utvalg av innbyggerne fra 16 år og oppover, og tusen personer er intervjuet på telefon.