– Søk hjelp så fort du kan

Etter å ha slitt psykisk over lengre tid, droppet Eirik Wiik Lyngved (18) ut av skolen i andre klasse på videregående. Nå angrer han på at han ikke søkte hjelp før.

– Jeg brukte altfor lang tid, jeg visste allerede på ungdomsskolen at jeg trengte hjelp, sier Lyngved.

Han forteller om en tøff tid på ungdomsskolen, der han slet med å passe inn. Etter hvert sluttet han å bry seg om å være den han følte andre ville han skulle være, og ble mye aleine.
Da han starta på videregående begynte det bra, men det varte ikke lenge.

– Fraværet begynte å komme, og jeg strøk i nesten alle fag, forteller Lyngved.

Andre året på videregående ble kort. Allerede i september fikk han varsel om mye fravær i enkelte fag, og i november sluttet han på skolen.

Tatt på alvor av læreren

Allerede i løpet av første året på videregående hadde læreren til Lyngved merket at noe ikke var helt som det burde.

– Læreren min spurte meg flere ganger om alt var bra med meg. Jeg svarte «ja», men etter å ha blitt pressa av en av dem som sto meg nærmest, bestemte jeg meg for å fortelle læreren min om hvordan jeg hadde det. Da jeg fikk fortalt det, brøt jeg helt sammen.

Læreren tok grep og henviste han videre til helsesøster, og derfra gikk vegen videre til lege. Lyngved har i etterkant blitt diagnostisert med både angst og depresjon.

Vil fjerne tabu

Så mange som nærmere 30 prosent av norske elever fullfører ikke videregående, ifølge Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Forskere fra HiOA og ISF (Institutt for samfunnsforskning) har funnet ut at mental helse er en helt avgjørende risikofaktor som øker sannsynligheten for at elever dropper ut av videregående skole, skriver forskning.no.

Etter at han sluttet på videregående tok Lyngved kontakt med «Broen», et alternativt opplæringsprosjekt for ungdom som har droppet ut av videregående. Han prøvde seg en stund i arbeidslivet, men de psykiske utfordringene gjorde det vanskelig.

Lyngved ønsker å være åpen om situasjonen sin, i håp om at det kan hjelpe andre.

– Ungdoms psykiske helse er et økende problem som trenger økt oppmerksomhet. Det må ikke tabubelegges slik det blir
gjort i dag.

Han sier han kjenner flere som er i samme situasjon som han selv, og tror det er flere faktorer som bidrar til det økende problemet.

– Sosiale medier er jo sjølsagt en stor faktor, det er ikke til å legge skjul på. I tillegg er det et stort press allerede fra ung alder om å gjøre det bra på skolen. Uten videregående blir det vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet. De som ikke klarer å komme seg gjennom videregående føler seg ofte ikke god nok.

– Føler du det slik, at du ikke er god nok?

– Slik samfunnet er i dag, så ja.

Eirik Wiik Lyngved sluttet på skolen i andreklasse på videregående etter å ha slitt psykisk over lengre tid. Han kunne ønske han tok grep og søkte hjelp tidligere. Foto: Ticiane Oliveira

Eirik Wiik Lyngved sluttet på skolen i andreklasse på videregående etter å ha slitt psykisk over lengre tid. Han kunne ønske han tok grep og søkte hjelp tidligere. Foto: Ticiane Oliveira

– Lite forståelse

Lyngved får fremdeles oppfølging av «Broen» og går til behandling. Slik situasjonen er nå føler han at han ikke klarer å gå på skole, og at han ikke er arbeidsfør. Hvor vegen går videre er han usikker på.

– Mitt råd til andre er å ta kontakt med noen så fort du merker noe er galt. Enten du sier ifra til en lærer, helsesøster eller lege.

I tillegg håper han på mer forståelse for unge som sliter psykisk.

– Jeg opplever lite forståelse når jeg forteller om hvordan jeg har det. Folk går ofte ut fra sin egen situasjon og tenker de vet hva jeg går gjennom. De prøver å forstå, men det gjør det egentlig ikke.

– Stiller skremmende store krav til seg selv

Mange henvendelser: Helsesøster på Kolvikbakken ungdomsskole, Liv-Kari Lyngøy, forteller at stadig flere henvendelser på helsesøsterkontoret handler om ungdommer som kjenner på presset til å være flink «i alt». Foto: Staale Wattø

Presset på å være flink «i alt» når stadig yngre elever.

Det forteller Liv-Kari Lyngøy. Hun har de siste ni åra jobbet som helsesøster ved Kolvikbakken ungdomsskole, og liker ikke utviklingen hun ser.

– Det er mange ulike henvendelser, men stadig flere handler om prestasjon. Det er et press på at de skal være flinke faglig, være venner med de riktige folkene, være god i fritidsaktiviteter eller sport, være veltrent og ha fin kropp, være god på framføringer og ha den rette kjæresten, forteller Lyngøy, før hun legger til:

– De skal være så vellykket, men det er jo ingen som er god i alt.

Angstanfall

Sunnmørsposten kjører nå en artikkelserie hvor vi har fokus på ung psykisk helse.

Den siste utviklinga blant ungdommen, som Lyngøy ser på som svært urovekkende, er at presset starter allerede i begynnelsen av ungdomsskolen.

– Jeg har opplevd at det kommer åttendeklassinger til meg som forteller at de gruer seg så mye til framføringer at de ikke får sove om natta, sier hun.

– De føler seg kvalme og forstår ikke hva som skjer med kroppen. Etter en kartlegging viser det seg at elevene har så store forventninger til seg selv at de har symptomer på angst eller angstanfall, forteller helsesøsteren.

 Angst: Elever helt ned i åttende klasse forteller om symptomer på angst eller angstanfall i forkant av framføringer, forteller helsesøsteren på Kolvikbakken. Foto: Ticiane Oliveira

 Angst: Elever helt ned i åttende klasse forteller om symptomer på angst eller angstanfall i forkant av framføringer, forteller helsesøsteren på Kolvikbakken. Foto: Ticiane Oliveira

Populært å være flink

I undersøkelsen som danner grunnlaget for rapporten «Ungdata», blir elever på ungdomsskole og videregående blant annet spurt om hva som gir status i vennemiljøet.

– Det å være flink på skolen rangeres ganske høyt opp, sammen med det å være flink i idrett. Øverst troner det å «være en å stole på», forteller ungdomsforsker Anders Bakken ved forskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Han sier det nå helt klart er trendy å være flink på skolen.

– Det virker som om ungdom har kjøpt mantra til politikerne om at utdanning teller, og at en får en mye dårligere sjanse her i livet om man ikke fullfører videregående.

At det er populært å være flink er noe også helsesøster Lyngøy ser tydelig.

– Før var det gjerne en gjeng som syntes det var tøft å ikke være så god på skolen, og så en annen mer «nerdete» gjeng. Men nå er det å være flink veldig populært.

Flest jenter sliter

Ifølge Bakken viser undersøkelser at så mange som 25 prosent av jentene i 10. klasse sliter mye psykisk. For guttene er tallet 7–9 prosent.

– Fra forskningens side vet vi lite om hva som er årsaken til at unge jenter spesielt rapporterer om problemer med sin psykiske helsetilstand.

Forsker: Anders Bakken ved forskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Forsker: Anders Bakken ved forskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Som forsker og foredragsholder får Bakken ofte høre enkelthistorier om ungdom som sliter med krav fra skolen eller seg selv, og som de føler de ikke klare å oppnå.

– Skolen har blitt mer resultatorientert, og sosiale medier påvirker mange unge. Men det er ingen forskning som sier at dette er grunnen til de unges psykiske problemer, det blir mer spekulasjoner, sier forskeren.

Økt psykisk stress i hverdagen er noe det også blir rapportert om i andre vestlige land.

– Det blir ofte knyttet opp til individualiseringa. Det å ta ansvar for eget liv, og at alt kommer an på deg selv.

Viktig foreldrerolle

Lyngøy tror mange ungdommer påvirker hverandre når de stiller så høye krav til seg selv, men at mye av presset også kommer via media og sosiale medier.

– Unge har aldri før hatt så gode muligheter som i dag, men fordi de blir påvirket på så mange områder kan det bli veldig vanskelig.

Hun mener foreldrerollen er viktigere enn noen gang.

– Vi ønsker at ungdommene våre skal gjøre det bra og lykkes på alle arenaer, men man kan aldri få formidlet nok til ungdommene at de er bra nok i seg selv.

–Det er viktig at foreldre er bevisste på hva de selv formidler både utad og gjennom sosiale medier. Alle som har kontakt med barn og ungdom har en oppgave med å ikke spinne videre på denne karusellen, sier helsesøster Liv-Kari Lyngøy.

Advarer mot prestasjonsskolen

Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix

– Dagens unge har aldri vært så stresset, sier Lucas Jeno, som forsker på motivasjonspsykologi ved Universitetet i Bergen.

– Det er mye konkurranse i dagens skole, og mye fokus på ytre motivasjoner, som gode karakterer og prestisjejobber, sier han.

Vi er inne i en fase der alt skal testes. Dette er en tendens som Jeno advarer mot.

– Fra et motivasjonsperspektiv er ikke det bra i det hele tatt, sier han.

Testregime: Motivasjonsforsker Lucas Jeno advarer mot tendensen i den norske skolen til  å utføre stadig flere tester. Foto: UiB

Testregime: Motivasjonsforsker Lucas Jeno advarer mot tendensen i den norske skolen til å utføre stadig flere tester. Foto: UiB

– Hvis motivasjonen er å prestere, og ikke å mestre, så viser forskningen at mange ofte presterer dårligere eller får negative konsekvenser som angst, hodepine og dårlige psykisk helse.

Læring skal i utgangspunktet være noe alle synes er kjekt, mener Jeno.

– Men med en gang noe testes, så skjer det noe inni oss som gjør at vi ikke presterer bra. Dette ser jeg mange tilfeller av utifra det jeg jobber med.

– Skolen har blitt et hardere sted

– Det er ingen tvil om at skolen har blitt et hardere sted å være for mange, sier Peder Haug, pedagogikkforsker ved Høgskulen i Volda.

Med nasjonale prøver og offentliggjøring av eksamensresultater, er skolene i større grad enn noen gang gjort til gjenstand for vurdering utifra elevenes resultater.

– Samtidig er samtiden veldig opptatt av at vi skal være flinke og dyktige, sier Haug.

Og å være flink forbindes gjerne med matematikk eller engelsk - mens det som ikke måles lettere blir neglisjert.

– Skaper tapere

Haug mener dagens skolesystem skaper tapere.

– Det er et tankekors at vi har laget oss en skole som bare passer for to tredjedeler av elevene, sier han.

Tallet kan diskuteres, men en stor gruppe elever går på en institusjon der de verken trives eller passer inn, mener Haug.

At det er et prestasjonspress på skolen er derimot ikke et nytt fenomen. Også for 50 år siden var det stor konkurranse i skolesystemet. Elevene måtte ha høye karakterer for å komme inn på ungdomsskole og gymnas.

– Det som er nytt er at dette har kommet tilbake igjen etter en lang tid med et ganske behagelig forhold til prestasjoner. Det betyr ikke at vi skal bagatellisere opplevelsene dagens unge har. Men det hadde vært interessant om man lærte litt av det som skjedde forrige gang, sier forskeren.

Da gikk man fra den ene ekstreme ytterkanten til den andre – til en skole der en faktisk ikke visste hvordan elevene presterte. Så kom «Pisa-sjokket» i 2001.

Løsningen er ikke en skole uten forventninger - men en skole som verdsetter at elevene er forskjellige, mener Haug.

– Høye forventninger er ikke skadelig i seg selv. Men det er konsekvensene det får om man ikke når måla, som er skadelig. Man behøver ikke idioterklære folk som ikke klarer å prestere maksimalt, sier Haug.

– Det hadde vært fint med en skole som kan verdsette at folk er ulike. Vi trenger variasjonen. Det burde vi fått til i skolen.

Les også: Tid for eksamen - og stress


Tekst: Maria Therese Mostrøm Gulbrandsen og Sofie Svanes Flem
Foto: Ticiane Oliveira
Ansvarleg redaktør: Hanna Relling Berg.

Sunnmørsposten arbeider etter Ver Varsam-plakaten sine reglar for god presseskikk. Alt innhold er opphavsrettsleg verna
© Sunnmørsposten 2016.