Satte av 44 millioner til bonusordninger

Helsebygg Midt, som bygde ut St. Olavs Hospital i Trondheim, satte av minst 44 millioner til ulike ordninger for å få ledere og ansatte til «å stå løpet ut» i stillingene sine.

Etter over ett år med innsynskrav og klager fra Sunnmørsposten, har Helse Midt kun dokumentert hvor 19–20 bonusmillioner tok veien. Til tross for styrebehandling mangler avgjørende informasjon som dokumenterer hva som skjedde med de resterende 24–25 millionene som ble satt av.

Les hele dokumentaren under (alle sakene krever innlogging)

Millionene du ikke fikk vite om

Brukte 1,2 millioner på én person

Hadde bonusene effekt?

Ansatterepresentant: – Det har vært en ukultur

Helsebygg-direktør: – Derfor var bonuser nødvendig

Store summer

Direktørene Johan Arnt Vatnan og Bjørn Remen mottok, så langt Sunnmørsposten kan dokumentere, henholdsvis 1,1 mill. og 950.000 kroner i bonuser. Dette i tillegg til millionlønningene de hadde fra før. Utbyggingssjef Lars Abrahamsen mottok bonusordninger verdt 1,2 millioner.

De 44 millionene skulle også gå til «særavtaler for folk i kritiske funksjoner», resultatlønn, lønnstillegg mot utvidet oppsigelsestid, garantilønn, etterlønn og studiestøtte mot bindingstid i Helsebygg mellom 2002–2013.

St. Olav-prosjektet kostet 12,7 milliarder, men Helsebygg leverte hele prosjektet nær én milliard under opprinnelig kostnadsramme, ifølge adm. dir Remen.

Dette vet vi

Minst 18–20 mill. ble utbetalt av rammen på 44 millioner. Johan Arnt Vatnan endte opp med en inntekt på over 2 mill. det året han ga seg som direktør (2010) på grunn av bonusen sin. Arvtaker Bjørn Remen ble best betalt av helsetoppene i hele Midt-Norge som følge av bonusen i Helsebygg.

– Min egen bonusavtale for perioden 2010-2014, ser jeg i ettertid er satt urimelig høyt, skriver Remen i en e-post når han blir konfrontert med at summen er to ganger medianinntekten i Møre og Romsdal.

Men verken Sunnmørsposten eller Helse Midt har full oversikt over hva lederne, og andre ansatte, fikk i bonuser i perioden 2002–2010.

– Detaljert oversikt finnes nok i bilag og regnskap

Sunnmørsposten vet at det ble satt av minst 15 mill. til reine lønnsbonuser i første fase.

Helse Midt – som har leita siden mars 2015 – har ikke funnet protokoll eller informasjon som viser hva som skjedde med disse pengene.

– Det er ikke lagt fram detaljert oversikt med navn på medarbeidere for byggefase 1. Det kan godt være at det finnes en slik oversikt, men vi har ikke funnet den ved vår manuelle gjennomgang av arkiv, skriver kommunikasjonsdirektør Tor H. Haukås.

Han mener at hvis oversikten ikke finnes, så vil det være for arbeidskrevende å legge den fram. Arbeidet vil da bety manuell gjennomgang av lønnsbilag og annen dokumentasjon. Så må dette sammenstilles uten sikkerhet for et «fyllestgjørende bilde», ifølge Haukås. Alt av personalmapper er alt gjennomgått.

Haukås mener Helsebygg er avsluttet i tråd med god regnskapsføring.

– Detaljert oversikt finnes nok i bilag og regnskap, mener han, og avfeier påstanden om at de mangler oversikt.

Direktør: – Bonusene var viktig

Bjørn Remen mener bonuser var viktig for å sikre at prosjektet ble levert innenfor avtalt tid, kvalitet og kostnad. I tillegg var det viktig at alt personell sto løpet ut. Remen mener ansatte ville sett seg om etter nye jobber før prosjektavslutning uten bonuser.

Styreleder Olaf Melbø i Helsebygg skriver i en epost at han dessverre ikke sitter med noen regnskapsdokumentasjon som viser hva som faktisk ble utbetalt av de beløpene som ble avsatt i budsjettene.

Melbø påpeker at beløpene som ikke er utbetalt uansett er tilbakeført prosjektreservene, og inngår som en del av de totale besparelsene i forhold til kostnadsrammen.

Vi har ikke fått dokumentert at pengene er betalt tilbake.