Han underviser blant annet i styrekompetanse både på BI og NTNU.

Ikke behov for å vite

Standal mener alle dokumenter, sakspapirer og protokoller til styremøtene i helseforetakene bør være åpne. Men «den svarte boksen», selve styremøtet, bør ikke være offentlig.

– Offentligheten har ikke behov for å vite hvem som mener hva i et styre, men hva et styre mener. Møteoffentligheten fratar disse styrene fra å gjøre en god jobb. Prinsipielt er det ingen forskjell på å styre et sjukehus og en bedrift, sier han.

Blir hengt ut

- Offentliggjøringen har fratatt de offentlige styrene muligheten til å tenke høyt. Alt må være ferdig tygget. En har ingen arena å gjøre tyggingen. Men når styret er samla må en kunne fremme tvil og usikkerhet. Det betyr bare at en er i en beslutningsprosess.

Forholdene er annerledes for styrene i privat selskaper. I et privat aksjeselskap kan en kaste fram en vill idé, som kan virke helt urealistisk, men pussa og slipt kan den gjøres om til en diamant. I et offentlig styre blir du hengt ut i media som en bygdetulling.

Ingen kritkk

Standal vil på ingen måte hive seg på kritikken av de to styremedlemmene i Helse Møre og Romsdal som i forrige møte ga uttrykk for bekymring for kostnadene ved det nye sjukehuset i nordfylket (se faktaboks).

– De pekte på at helseforetaket skal inn med en egenandel i nyesjukehuset, og uten at en har klart å spare det en skal på drifta, påpeker han overfor Sunnmørsposten.

Plikter å si fra

Både Torgeir Dahl og Sunnmørsposten på lederplass mener at styremedlemmene må vente til konseptfaserapporten er klar om et par måneder, før styremedlemmene kan uttale seg.

Standal er grunnleggende uenig.

– Styremedlemmene reiser spørsmål om dette er forsvarlig. Hvert styremedlem har en sjølstendig plikt til å si ifra. Alt annet er uforsvarlig. Alle styremedlemmer er likeverdige deltakere i styret, med samme rettigheter, samme plikter og samme ansvar. Og ansvaret er personlig, understreker Standal.

Vet for lite

Generelt sett mener han folk flest vet for lite om styreverv. Standal har også hatt leserinnlegg i avisa om temaet.

– Når det gjelder det økonomiske ansvaret skiller de offentlige selskapene seg ut med særlover i forhold til private.

I helseforetakene er det statsråden personifisert som er generalforsamling. Det personlige ansvaret for styremedlemmer er mindre enn i et aksjeselskap. Men det fratar ikke ansvaret for å tenke på økonomi.

Dette er fellesskapets penger. Da har man et ansvar. Man har fått i oppdrag å bygge et sjukehus og fått en ramme. Hvis en ikke greier det, så må en gjøre noe med det.

Ses i sammenheng.

– Bør en ikke vente til konseptfaseutredningen?

– Nei. Tingene må ses i sammenheng. Bygging av sjukehuset må ses i sammenheng med drifta.

Nettopp fordi en skal spare penger for å finansiere det nye bygget. Hvis en ikke greier det, må en si ifra. Alt annet er uforsvarlig. Jo lenger en venter desto vanskeligere blir det å kutte i sluttkostnadene.

Går foran prosessen

– Kritikerne sier Slotsvik må være tro mot egen prosess?

– Er hun illojal mot prosessen? Jeg vet ikke hva som menes. Alle styremedlemmer har et ansvar for å si fra når en er bekymret. Det går foran lojaliteten til prosessen.

Dersom det ikke er mulig å finansiere sjukehuset er det viktig å si fra så tidlig som mulig – prosess eller ikke prosess, sier Standal.

<strong>Kirsti Slotsvik:</strong> Styremedlem i Helse Møre og Romsdal sier nyesjukehuset blir for dyrt.