Fredag 1. juli er fristen kommunene må forholde seg til for å svare på om de vil slå seg sammen med andre kommuner.

Etter måneder med utgreiing, folkeavstemninger, innbyggerundersøkelser og kommunestyrebehandling, begynner tallene å komme på plass.

69 av dagens kommuner er klare for sammenslåing og vil ende opp som 29.

Hele 264 kommuner har gjort nei-vedtak.

– Krevende

Tross motstanden er kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) sterk i troen. Kommunereformen er på rett vei, mener han. Men han erkjenner at det er en krevende øvelse for lokalpolitikerne.

Han har hatt «et uendelig antall møter» med ordførere og fulgt mangt et kommunestyrevedtak på nett-TV. Han legger ikke skjul på at han gjerne skulle sett ja-resultat på Jæren og på Romerike.

– Det er store regionale forskjeller. Det viser at dette er mer modent noen steder enn andre, sier han.

Få frivillige i nord

Ingen av Vestfolds kommuner ønsker å stå alene, mens det ikke ligger an til en eneste frivillig sammenslåing blant de 44 kommunene i Nordland viser en opptelling NRK har gjort. Også i Aust-Agder, Hedmark, Oppland og Troms vil de fleste beholde dagens struktur.

Det er åtte tilfeller der tre kommuner slår seg sammen. Dersom Naustdal sier ja til Førde, Gaula og Jølster vil det bli den mest omfattende sammenslåingen i reformen.

Lemper på fristen

Det endelige svaret er ikke klart fordi en del kommuner sier de vil fortsette prosessen til høsten. Det kan altså bli flere frivillige sammenslåinger enn oversikten foreløpig viser.

Debatten har handlet mye om tvang og frivillighet. Et mye brukt eksempel, er at det kan bli aktuelt med tvang dersom én kommune blokkerer for sammenslåing av flere.

Sanner sier man foreløpig ikke har noen oversikt over hvor mange kommuner som havner i den kategorien fordi dette først kommer på dagsordenen neste vår. Han vil heller ikke kommentere i hva slags andre tilfeller det kan bli aktuelt å fravike frivillighetslinjen.

Første fase?

Mye tyder på at kommunereformen bare er i første fase, mener forsker Yngve Flo ved UNI Research Rokkansenteret. Han ser for seg en utvikling tilsvarende den i Finland, der det gikk i flere prosesser til man endte på antallet 301.

– I mange kommuner har utgreiingene ført til en erkjennelse av at det er behov for å gjøre seg større og sterkere, men det sitter langt inne å få innbyggerne med, sier forskeren til NTB.

Flo tror et kontinuerlig arbeid kan føre til at det blir en økende erkjennelse av behov for sammenslåing.

– Men det kan også få motsatt effekt. Man går lei, det kan bli et slags opprør. Det er svært ressurskrevende og slitsomt å drive med kommunereform hele tiden, sier han.