Det var en gang en gutt som heitte Daniel. Navnet hadde han etter Daniel Honningdal, og han var født på Ivagarden på Glomset i 1881.
Slik introduseres Daniel Glomset i et langt intervju i Sunnmørsposten i 1950. «Fra urtekoker på Glomset til professor og sjeflege i Amerika» var tittelen. Journalisten møtte Daniel på besøk ved barndomshjemmet Ivagarden, et halvt århundre etter at han reiste til Amerika.
Daniel lever ikke lenger.Nå er det Daniels barnebarn, Leif, Martha og Carol som møter en journalist på Glomset - sammen med
sine
barn og barnebarn, totalt 22 i tallet.
Det er kaotisk folksomt på grusplassen foran det gamle hvite skolebygget idet norske tremenninger, firmenninger og det som fjernere er har møtt opp for å hilse norsk-amerikanerne velkommen "hjem".
– Vi vil gjerne vise våre barn og barnebarn stedet de har røtter, forteller Martha Glomset Schwen.
Lefser og troll
Leif, Martha og Carol vokste opp med en bestefar som fortalte mye om sin norske historie. Hvordan holder de norske tradisjoner vedlike?
– Det er mest juletradisjonene. Julaften, dette med at vi samles og spiser norsk mat, sier Carol.
Søsknene ramser opp: Kjøttkaker med tyttebær, krumkaker, lefser og berlinerkranser (på norsk, selvsagt).
Leif har fremdeles bestefarens trollfigurer i tre. Martha husker at bestefaren alltid heiste flagget når han fikk besøk.
– Noen ganger får vi inntrykk av at norsk-amerikanere er mer norske enn vi er i Norge. Stemmer det?
- Kanskje det! Vårt Norge er jo fra 1800-tallet, sier Leif lattermildt. Han har også merket store forandringer siden han første gang besøkte Norge i 1967.
– Da virket Norge ganske fattig, men stolt, og ingen snakket engelsk. Vi måtte hente inn en oversetter fra Ålesund. I dag har alt blitt så moderne og pent, perfekt. Og alle kan engelsk, jeg får knapt brukt norsken min.
Øl-mugge
At dagens nordmenn kan engelsk, setter imidlertid slektstreffets ungdom på: De kan nemlig ikke særlig mye norsk. Men også hundre år etter Daniel Glomsets amerika-utfart, får hans etterkommere servert kjøttkaker og lefser hjemme.
Det meste faller i smak, men:
– Hva er greia med lutefisk? Er det en utflytter-ting, eller spiser dere faktisk sånt? undrer Harry Schwem.
– Men geiteost er godt. Alt av ost er godt! sier Jenny Schwem.
Som også prøver å forklare en annen norsk tradisjon:
– På bryllupene drikker vi øl fra en silver stein.
– Silver stein? Dette er en ukjent tradisjon for den norske journalisten.
– Det er en ølmugge som går i arv fra mor til datter, en stor ølmugge i sølv med inskripsjoner av alle tidligere eiere på, prøver Jenny å forklare. Familien har en slik sølvmugge med inskripsjoner helt tilbake til 1700-tallet.
– På bryllupsfesten sendes den rundt. Hver person må drikke helt ned til neste merke, og så sende videre, sier Becca Hutton-Horne, som anbefaler den norske journalisten å «gjeninnføre» tradisjonen.
– Da blir du nok populær!
Slektsforskning
Eli Aasebø, som bor på Magerholm og for tiden huser 15 amerikanere i sitt hjem, forteller at det er mange med stor interesse for slektshistorie. Inne i skolebygget er det hengt opp et imponerende detaljert slektstre.
– Felles stamfar for alle her i dag er Iver Zacariassen Halvardsæter (1792-1873). Han giftet seg og fikk barn, og vi har klart å følge den slekta, sier Aasebø.
Selv har hun klart å spore opp slektninger til så tidlig som 1450.
Mang en norsk amerika-farer hadde nok lignende historier som Daniel fra Glomset, gutten som var så glad i å lese og studerte seg opp til å bli sjeflege.
Mange amerika-besøk
I dag er det Ivar Strandman som har tilhold på den stolte Ivagarden.
Han har blitt vant med amerikabesøk.
– Det reiste fem barn fra Ivagarden til Amerika. Nå er de blitt så mange, det er sikkert hundre etterkommere etter alle sammen. Mange ble doktorer og bønder, sier Strandman.
– Men det er sjeldent det kommer så mange på en gang.