Siden slutten av 1970-tallet har han vært fast værobservatør for Meteorologisk institutt. Først gjennom jobben som flygelederassistent ved flyplassen på Vigra, der han sluttet for ni år siden. Men også etter at han ble pensjonist, har Håkon Blindheim vært trofast observatør for den statlige varslingstjenesten.

Tok værjobben med seg hjem

– Jeg syntes det var for gale om værstatistikk innhentet fra Vigra siden 1958 skulle bli brutt, da Avinor ikke lenger ønsket å påta seg dette arbeidet. Så jeg fortsatte på egen hånd, etter avtale med Meteorologisk institutt, forteller han.

Interessen for det som har med været å gjøre, er nok også en del av forklaringen.

Hver tredje time på dagen – hele året gjennom – observerer han skyer, sikt, forholdene på bakken og andre værforhold utenfor huset sitt, like vest for Vigra kyrkje. Han måler også nedbør. Resultatene blir forløpende meldt inn, og brukt som grunnlag for blant annet værvarsling og klimastatistikk.

Flere automatiserte værstasjoner

Meteorologisk institutt har totalt 600 målestasjoner rundt om i landet, hvorav mange er automatiserte.

49 stasjoner er halvmanuelle, der observatører minst tre ganger daglig registrerer faktorer som skymengde og -høyde, i tillegg til de automatiserte målingene av blant annet nedbør, vindstyrke og temperatur.

Og fortsatt finnes det 13 målestasjoner spredt over hele landet, der været registreres helt manuelt, på samme måte som for 100 år siden.

Hyller værobservatørene med bok

– Selv om teknologien overtar mer og mer av arbeidet, så er våre observatører fortsatt viktige. Det er en del observasjoner som kun det menneskelige øyet kan oppfatte, sier Heidi Lippestad, direktør for organisasjon og samfunn ved det Meteorologisk institutt.

Senere i høst kommer det en bok om været og værobservatørene, i anledning instituttets 150-årsjubileum i 2016.

Boken er en hyllest til værobservatørene, som i år etter år har bidratt med viktig informasjon.

Blant annet er det takket være folk som Håkon Blindheim at du i dag kan klikke deg inn på yr.no og finne ut hvordan været var på en nesten hvilken som helst dag, langt tilbake i tid.

Forsvarer meteorologene

Selv kan den erfarne værobservatøren på Vigra være enig med dem som synes værvarslinga ofte bommer litt, spesielt på sommertid, på tross av all teknologisk hjelp i vår tidsalder.

– De enkle værvarslene med symboler du finner på yr.no er databehandlet. Varslene du får på fjernsyn eller i radioen er behandlet av mennesker, og mer pålitelige, mener han.

Dessuten er det store lokale variasjoner, som kan gjøre spesielt det ustabile sommerværet vanskelig å forutse nøyaktig - på tross av alle hjelpemidler.

– Jeg har selv opplevd at det har regnet 98 millimeter nedbør inne i Ålesund på ett døgn, samtidig som det har vært så tørt her ute på Vigra at jeg vurderte å ta fram plenklipperen. Det er ikke så godt å treffe nøyaktig. Jeg synes meteorologene stort sett gjør en skikkelig bra jobb. Og det jobbes stadig med forbedringer i værvarslingen, sier Blindheim.

Som for egen del holder seg til å observere været som faktisk er.

Direktør Heidi Lippestad sier at Meteorologisk institutt har vært nyttig for Norge i 150 år, og det vil de fortsette med å være. I løpet av 2016 markeres instituttets 150-årsjubileum, blant annet med en bok som hyller værobservatørenes innsats. Foto: Kamilla Pedersen/MET