Det sier Terje Krøvel, som er banksjef for næringsliv i Sparebanken Møre.

Den største banken i Møre og Romsdal kunne i går legge fram sitt resultat etter 2. kvartal med en økning fra samme tid i fjor på 45 mill. kroner. Resultatet endte på 306 mill. kroner etter skatt.

Personmarkedet utgjør nærmere 70 prosent av utlånene, der det har vært en utlånsvekst på 6,5 prosent de siste 12 månedene. I næringsliv har veksten gått ned med 8,6 prosent.

Stor aktivitet

– Nedgangen i utlån til næringslivet skyldes at leasingporteføljen i banken er outsourcet, kunder har solgt aktiva og at et par av verfta har midlertidig innfridd prosjektfinansiering, forklarer Terje Krøvel.

Han mener aktiviteten er stor i næringslivet, og banken har 60 personer knyttet til næringslivsavdelingen. Ifølge Krøvel anser en tredel av de næringsdrivende i fylket på Sparebanken Møre som sin hovedbank. De har mange små og mellomstore bedrifter som sine kunder.

Tapene har vært minimale.

Omstilling

Ny betalingsløsning forenkler hverdagen Sparebanken Møre tar i bruk applikasjonen “SPING” som gjør det mulig for organisasjoner å ta betalt via mobil.

– Har dere tatt for liten risiko?

– Vi er vel om lag på nivå med andre banker, men i den grad selskaper har gått konkurs, har det vært snakk om små beløp, sier Krøvel, som tror utlånene til næringsvirksomheten vil ta seg opp igjen.

– Verfta er i ferd med å omstille seg fra offshore til bygging av fiskefartøy, brønnbåter, ferjer og yachter. Det er imponerende, mener Krøvel, som legger til at de er godt hjulpet av lav kronekurs.

– Det samme gjelder fiskeriene. De har gode priser, reduserte kostnader til drivstoff og god tilgang på mannskap. Det går veldig bra, og de har tatt over en del av rolla som offshore har hatt i forhold til verfta. Eksportindustrien og reiseliv går godt, sier Krøvel.

Sparebanken Møre er mindre eksponert inn mot offshore enn mange andre banker. I overkant av to milliarder kroner, eller 2,2 prosent av porteføljen er lånt ut eller gitt garantier for til offshore. Seismikkredere utgjør den største kundegruppa av disse.

– Lån i offshore er ofte spredt på mange banker. I tillegg har flere av rederiene obligasjonsgjeld. Det gjør det krevende å få til gode prosesser for refinansiering.

Samarbeid om løsning

Sunnmøres kapitalister sitter for stille i båten Kontrollen med navet i maritim næring i nordvest kan glippe. Hvor er de lokale kapitalistene som ser mulighetene som Røkke nå griper?

– Har Sparebanken Møre vært for passiv i den prosessen der gjelds- tyngede offshorerederier er i ferd med å bli spist opp av kapitalsterke krefter utenfor fylket?

– Sparebanken Møre har et tett samarbeid med rederiene, øvrige banker og GIEK for å finne gode løsninger for de lokale selskapene. Vårt bidrag har vært tålmodighet i forhold til betjening av gjeld. Verken vi, andre banker eller rederiene selv mener økt gjeld er løsningen i dagens situasjon. De må få ned kostnadene, slanke balansen, og det må komme ny egenkapital.

– Finnes den egenkapitalen i Møre og Romsdal?– De som i dag har problemer har tradisjonelt hatt den største kapitalen. Det har de ikke lenger. Det finnes i begrenset grad kapital i andre bransjer, men den er enten bundet opp i eiendom, andre anleggsaktiva eller eierne føler de ikke har nok kompetanse til å begi seg inn i offshoremarkedet.

Kapital utenfra

– Hva er da løsningen? Sammenslåing av rederier?

– Det må i så fall være etter initiativ fra rederne selv. Men det haster.Krøvel advarer som mange andre mot en utvikling der den maritime klyngen smuldrer opp. Det kan skje om en stor del av rederivirksomheten flyttes ut av fylket.

– Vi må for all del beholde den maritime klyngen som omfatter designere, verft, utstyrsleverandører, finansinstitusjoner og redere. Dersom det skulle komme kapital fra andre steder i landet, er det ikke gitt at rederiene må flytte ut fra fylket av den grunn, sier banksjef Terje Krøvel.