SV og partileder Audun Lysbakken. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

SV og partileder Audun Lysbakken. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

SV: – Skandale at studieplasser på lærutdanningene står tomme

SV-leder Audun Lysbakken er opprørt over at over 500 plasser står tomme på lærerstudiene, samtidig som flere hundre motiverte søkere ikke får starte på grunn av regjeringens nye matematikkrav.

Tall fra Utdanningsforbundet viser at det sto over 554 plasser tomme på landets lærerutdanninger etter suppleringsopptaket ved månedsskifte. 449 av plassene var ved grunnskolelærerutdanningen og 5-årig lektorutdanning som i høst fikk skjerpet inntakskravet til karakteren 4 i matematikk. 367 søkere til lærerstudiet fikk i sommer avslag etter å ha strøket på et omstridt forkurs i matematikk.

– Det er nærmest en skandale at kunnskapsministerens lar studieplasser stå tomme, mens motiverte og potensielt dyktige lærerstudenter ikke får begynne å studere, sier SV-leder Audun Lysbakken til NTB.

– Dropp 4-kravet

Utdanningsforbundet mener de mange tomme plassene i hovedsak skyldes at de 367 forkurs-studentene som ikke klarte å heve mattekarakteren sin fra 3 til 4 i sommer, ikke fikk studieplass. Det har i ettertid kommet massiv kritikk av undervisningsopplegget og eksamensgjennomføringen fra både fagfolk og studentene, der 75 prosent av studentene ikke klarte kravet.

Lysbakken mener Isaksen nå må skrote det nye kravet.

– At det skal være viktigere å ha 4 i matte enn i norsk, der kravet er 3, for å bli en god norsklærer, er vanskelig å forstå. Norsk skole trenger over 4.000 flere fagutdannede lærere i 2020, da er det uforståelig at Røe Isaksen mener han har råd til å avskjedige studenter som har høye karakterer i norsk, engelsk og andre viktige fag i skolen, sier Lysbakken.

Dyre plasser

Ifølge Utdanningsforbundet vil de tomme plassene koste samfunnet anslagsvis 50 millioner kroner. I tillegg har regjeringen brukt 10 millioner kroner på forkurset der 75 prosent av studentene strøk.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal kaller situasjonen uforståelig.

– Her har vi studenter som tilfredsstiller snittkravet på 3, og mange vel så det, og som har lyst til å begynne på lærerstudiet, men som ikke slipper inn, samtidig som vi har tomme plasser, lærermangel og en økende bruk av ukvalifiserte lærere i norsk skole, sier Handal til NTB.

– Disse søkerne har blitt rammet av en tom symbolpolitikk, en politikk som igjen vil føre til at flere elever vil bli undervist av ukvalifiserte i fremtiden, mener Handal.

Handal krever som SV at Isaksen snur og fjerner mattekravet for å ikke skape en enda større lærermangel i årene fremover.

Vil ikke senke kravet

Kunnskapsminister sier det ikke er aktuelt å fire på karakterkravet, selv med mange tommer plasser.

– Man kan snu på det. Det er ikke tvil om at vi kunne fått enda flere inn på lærerskolen ved å senke kravene enda mer enn i dag, men å rekruttere fremtidens lærere ved å senke kravene, er ikke en god metode, sier Isaksen til NTB.

– Vi mener det var og er riktig å øke opptakskravet til lærerstudiet, fordi målet er å heve prestisjen til studiet og få de beste studentene til å ønske seg dit. Det er også mye som tyder på at høyere inntakskrav gjør at flere vil klare å gjennomføre studiet, sier Isaksen til NTB. (©NTB)

Mer å lese på Sunnmørsposten:
 
Leses nå
 

Endrer "åpningstidene" i Innfjordtunnelen

Entreprenøren skal nå jobbe hver kveld og natt i partallsuker.