For førstkommende lørdag, 1. oktober, åpner parken slangeutstillinga si. Fram til over påske blir 16 slanger som alle havner under kategorien kvelerslanger, å se der.

- Dette er ei utstilling i vår regi, ikke ei omreisende utstilling. Vi har lånt slanger både fra Oslo Reptilpark og Akvariet i Bergen, blant anna tigerpyton, anakonda, angolapyton og cubansk boa. 12 ulike arter, forteller akvarist Tommy Vangsmo. Slangene blei henta inn for halvanna uke siden, og når Sunnmørsposten er innom, mandag er forberedelsene i full gang. Blant anna skal det gjøres om en god del i monterne, får vi vite, og i tillegg må det sjekkes og dobbeltsjekkes at temperaturen inne hos slangene er rett - 26-27 grader, hvis ikke kan slangene rett og slett dø fordi de ikke klarer å fordøye maten de har spist.

- Bare obs, det er en som har stukket av, sier Finn Refsnes. Han klarer ikke å være alvorlig lenge, likevel holder det i rikt monn til at en fra før skeptisk journalist blir hakket mer skeptisk.

Om slanger og håndteringsslanger

- De kan kvele?

- Det er det de gjør, ja. Derfor er vi alltid to når vi skal jobbe med de største av dem. Og selv om de slangene vi har her nå ikke er giftige, kan de også bite, sier Vangsmo.

- Men så har vi tre slanger som vi omtaler som håndteringsslanger og som vi regner som helt ufarlige, skyter Sigbjørn Anton Lerstad inn. Mens 13 av slangene blir å se gjennom glasset i monterene, er det nettopp disse tre publikum vil få mulighet til å holde.

Og akkurat denne biten, det å kjenne både på selve slangen – og for mange også på engstelsen, er ikke uvesentlig, påpeker Refsnes.

Utfordre egen redsel

- Mange blir overraska. For eksempel over at slangene verken er våte eller sleipe, men faktisk heilt tørre. Det å utfordre egen redsel kan også være bra, pekes det på.

- Er det noen mulighet for at det dukker opp slangeunger undervegs i utstillinga?

- Ikke som vi vet om nå, men det har en tendens til å skje, sier Vangsmo.

- Ta sist gang vi hadde utstilling. Da fikk Bodil – en boa constrictor eller kongeboa, heile 19 unger, forteller Refsnes.

Hva som blir sagt de neste minuttene er journalisten ikke heilt sikker på, for brått blir nettopp et etter sigende ganske stort eksemplar av arten kongepyton, den ene av de tre håndteringsslangene, henta ut og fram.

- Vil du holde?

Og når en nettopp har lært at det å utfordre egen redsel er bra, og en egentlig ikke liker å være redd for noe som helst, vel så sier man ikke nei. Og, kan vi fortelle: Det stemmer at slanger ikke er våte eller sleipe. Litt avhengig av hvor store de er, er det som å holde en kveil med mør. En tørr, muskuløs og buktende kveil som ikke kan høre, men som fra naturens side er utstyrt med bråtevis av andre avanserte hjelpemidler til bruk for å skaffe seg informasjon, deriblant ei lang, vibrerende tunge den bruker til å lukte med.

Kan vi, så kan du.