Økningen i miljøavgiftene er den største på mer enn ti år og skal gjøre det dyrere å forurense, varsler regjeringen.

– Det grønne skatteskiftet bidrar til å forsterke klimaforliket og redusere klimagassutslippene, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Men verken samarbeidspartiene, opposisjonen eller miljøbevegelsen er overbevist. Det kan gå mot en av tidenes verste klimakrangler på Stortinget.

0,2 millioner tonn

I budsjettforslaget regner regjeringen seg fram til at de økte miljøavgiftene i første omgang vil gi et utslippskutt på 0,2 millioner tonn. Det vil bety at utslippene i Norge går ned med snaut 4 promille.

Det viktigste grepet er en økning i veibruksavgiften på 35 øre per liter diesel og 15 øre per liter bensin. For å veie opp for dette gis det betydelige lettelser i andre bilavgifter.

Avgiftsdreiningen er ikke i nærheten av nok, mener miljøstiftelsen Zero.

– Forslaget inneholder få spor av det grønne skatteskiftet som skulle levere betydelige reduksjoner i utslippene. Om dette er så langt regjeringen vil gå, må det anses som en avskjedssøknad, sier fagsjef Kåre Gunnar Fløystad.

Harde tak i vente

Også finansministerens lillesøster, generalsekretær Nina Jensen i WWF, mener regjeringen med dette kaster inn håndkleet.

– Dette statsbudsjettet sier «morn'a» til det grønne skiftet. Regjeringen har med dette sendt sin avskjedssøknad til Trine Skei Grande, sier hun.

Venstre-lederen selv sier at klimasatsingen i budsjettet må to- eller tredobles før hun kan støtte det.

– Det er ikke mulig for Venstre å stemme for dette. Budsjettforslaget kutter ikke nok og svarer ikke på de utfordringene vi står overfor, sier Grande.

Framskrivninger

Grande viser spesielt til utslippsframskrivningene i statsbudsjettet.

EU har bedt Norge kutte utslippene med 40 prosent fra 2005-nivå innen 2030 innen transport, jordbruk, avfall og bygg.

Men framskrivningene viser at utslippene ikke vil gå ned med mer enn 2,1 prosent i perioden.

Regjeringen sier at endringene de siste to årene ikke er fanget opp i regnestykket. Antall elbiler i Norge har for eksempel steget mye raskere enn antatt, og det kan bidra til at utslippene blir lavere.

Null kutt

Det «betydelige» utslippskuttet til regjeringen er egentlig ikke noe kutt i det hele tatt, mener Transportøkonomisk institutt.

Både regjeringens samarbeidspartnere, opposisjonspartiene og miljøbevegelsen er ikke overbevist om at klimasatsingen i statsbudsjettet vil få noen effekt. Nå får de støtte fra eksperter som har regnet på saken.

– Forslagene til økninger og lettelser i bilavgiftene er slik at de nok nuller hverandre ut. Reduserte bompengesatser og årsavgift gjør det litt mindre gunstig å velge elbil. Mens økte drivstoffavgifter gir en ørliten nedgang i bilbruken, sier forsker Lasse Fridstrøm ved Transportøkonomisk institutt til VG.

Han mener at volumet er så lite at ingen vil merke det. Prisøkningen er heller ikke større enn inflasjonen, så det er egentlig ingen økning i avgiftene i det hele tatt.

Hans syn deles av Cicero Senter for klimaforskning. Der har researcher Borgar Aamaas regnet ut at kuttet er på rundt 140.000 tonn CO2.

– Forslagene har liten effekt. Og selv om noen av tallene kan være litt usikre, så ender vi uansett opp med små utslippskutt nesten uten betydning, mener Aamaas.

Finansminister Siv Jensen (Frp) er uenig. Hun mener forskerne tar feil. Ifølge Jensen vil nemlig lettelsene i bilavgiftene ikke gi ett eneste ekstra klimagassutslipp