Disse er med i kampen om nye sørsida

– Vi er ikke uvillige til å se nærmere på sørsida. Olav Thon har allerede vært der og kikka selv. I forbindelse med et møte vi hadde angående utbygginga på Moa, har han snakket med rådmannen også om sørsida, forteller utviklingsdirektør i Olav Thon Gruppen, Torbjørn Torske.

– Sørsida i Ålesund er definitivt et attraktivt område, mener Knut Flakk i Flakk Gruppen. Han har allerede uformelt vært på banen overfor kommunen og signalisert sitt syn på mulighetene.

Liker lynnet

Planlegginga av sørsida i Ålesund har gått over mange år. I fjor ble den nye reguleringsplanen vedtatt, inkludert vinnerforslaget «Sundbyen», som går fra Hotell Waterfront i vest til gateterminalen i Keiser Wilhelmsgate i øst.

Den vedtatte trafikkløsningen endte opp med ny bro over Brosundet, to enveiskjørte øst-vest-traseer, og undersjøisk tunnel på sikt.

– Ålesund er definitivt en attraktiv by å investere i, mener Torske. Det er en levende, flott og særpreget by, som har klart seg mye bedre enn mange andre byer med store kjøpesentre. Nå har vi også god erfaring med Moa, og det trykket som er der. Og vi liker både folkeslaget og lynnet der oppe.

– Boliger må til i en ny bydel som sørsida, det trengs for å finansiere næringene der. I et langsiktig perspektiv tenker vi både bolig- og næringsbygg. Vi skal bygge mellom 800-1000 nye boliger, mest på Østlandet, men også i andre deler av landet, opplyser han.

– Akkurat når vi vil gå inn på sørsida vet vi ikke ennå, men vi er i jevn dialog med kommunen. Foreløpig har vi hendene fulle på Moa, i alle fall i to år framover, sier Torske.

– Sørsida i Ålesund er en fantastisk fin del av byen, med stort utviklingspotensiale. Med fin natur, sterk turistnæring, NMK og etableringen av NTNU er Ålesund helt klart attraktiv for både lokale og utenbys investorer, tror Per Elling Sylte. Som etter mange år som eiendomsmegler i Notar i Ålesund nå er bosatt i Oslo der han har etablert Notars hovedstadsavdeling.

Dårlig kombinasjon

Å sortere ut hva det er behov for i Ålesund er viktig, mener Knut Flakk.

– Kontorlokaler er det et overskudd av, siden flere bransjer har det tøft og det er bygget mye nytt blant annet på Skansekaia. Kombinasjonen av cruiseanlegg og boliger er dårlig match, mener han. Utsikt til cruisebåter like høye som rådhuset og innkikk fra tusenvis av turister er ikke spesielt attraktivt.

– Det Ålesund mangler, er kulturhus og kongresshall med tilhørende hotellkapasitet. Dette vil være svært viktige bygg for videre utviklingen av byen. Problemet er den planlagte trafikkløsningen.

– En slik løsning, med stor trafikk oppe i dagen, vil sperre for kontakten med Kulturhavna. For vår del vil det være en forutsetning at vegen legges i kulvert under Brosundet om vi skal være med å investere på sørsida, slår Knut Flakk fast.

Vil framskynde tunnel

Anders Pedersen, eier og daglig leder i Fjordlaks som nylig solgt ut Aqua for en milliard, er interessert. Men ikke hvis løsningen er å brygge ny bro over Brosundet.

– Kulturhavn og ny skole, skal de omgis av gjennomgangstrafikk? Løsningen for å få kontroll på trafikken er å legge den i tunnel under Brosundet, og lage parkeringsanlegg på Aspøya, under Storhaugen for eksempel, mener han.

At en undersjøisk tunnel vil koste mellom 500 millioner og en milliard, slik kommunen har uttalt, er ikke riktig, mener økonomisjefen i Fjordlaks, Lars Ivar Sørnes.

– Vi har gitt Skanska i Oslo i oppdrag å utrede hva Brosundtunnelen vil koste. De antyder rundt 400 millioner komplett ferdig, i samme klasse som Blindheimstunnelen. Da mener vi det blir helt feil av kommunen å skulle bruke 250 millioner på en trafikkløsning med ny bro over Brosundet, sier Sørnes.

Enkelt og greit

Bjarne Haagensen i Ålesund Enterprises er en aktiv pådriver for rask utbygging av sørsida i Ålesund. Men når, hvordan eller om de selv skal gå inn, vil han ikke uttale seg om.

– Det får vi se på. Sørsida er uansett attraktivt for investorer, mener Haagensen.

– Jeg synes den vedtatte planen ser veldig bra ut. Men Kulturhavna må minskes. Noen undersjøisk tunnel eller kulvert trengs ikke, den løsningen som er vedtatt nå er enklest og greiest, mener han.

– Når tror du sørsida vil stå ferdig?

– Vanskelig å si. Men vår erfaring, fra Skansekaia, garasjene i Akslafjellet og Badeland, er at alle byggeprosjekter i Ålesund bli møtt med protester. Det tar gjerne en seks års tid å få igjennom et byggeprosjekt.

Deretter kommer Kulturhavna. – Det viktigste her er at uteområdet med vannspeil og sjøtrapper kommer på plass, da vil det bli mer attraktivt å investere og bygge der. Neste prosjekt ut tror jeg blir bolig- og servicekomplekset ved siden av Kulturhavna, med leiligheter som blant annet kan tiltrekke seg småbarnsfamilier og restauranter og kafeer langs Rådhushavna i øst.

– Så blir det nok bussterminalen i Keiser wilhemsgate og Dronning Sonjas plass, tror Søvik. Rådhushavna er den delen av planen som er mest krevende og som derfor vil bli det siste leddet, tror arkitekten. Her må det store fyllinger i sjøen ut fra posthuset.

– Hvorfor ble det trafikkløsning med ny bro over Brosundet? Er ikke trafikk i dagen lite framtidsretta?

– En undersjøisk tunnel vil koste mellom 500 millioner og en milliard kroner. Skal vi vente på pengene vil det ta veldig lang tid før vi kommer gang med sørsida. Men vi må jobbe for å få til en slik avlastningstunnel på sikt.

Mangel på nok interessenter til å bygge ut, er en av hindringene Søvik frykter.

– Og at vi ikke greier å enes om en helhetlig plan, at det kommer motforslag og fragmentariske innspill. Suksessformelen til «nye» Drammen, sies å være at de har greid å holde en tanke levende over tid.

– Ikke noe luftslott

Mange lurer på om de noensinne får oppleve den planlagte sørsida, mens andre omtaler planen som et luftslott. Det frykter ikke rådmann Astrid Eidsvik.

– Sørsida er et viktig areale i byen. Det er rom for små avvik, men sørsideplanen skal vi holde oss til, sier Eidsvik.

Også hun mener den største hindringene er mangel på investorer og at fylkeskommunen ikke bevilger penger til den nye skolen. Dette nybygget skal romme Ålesund videregående skole og Ålesund kulturskole med samlet plass til ca 2500 elever. Den nye skolen ble vedtatt i fylkestinget i desember 2013, og har vært inne i økonomiplanen med planleggingsmidler siden det. På investeringsplanen har fylkespolitikerne prioritert nybygget på en sjetteplass.

I følge Per Olaf Brækkan, sjef for bygge- og vedlikeholdsseksjonen i fylket, vil det nye bygget kunne bli mellom 8000-10.000 kvadratmeter stort, og koste rundt 450 millioner kroner. Kostnadsfordelingen mellom fylket og kommunen er avhengig av byggeprogrammet.

– Etter at det er politisk vedtatt i Ålesund kommune og i fylkeskommunen blir det utlysning av arkitekt og rådgivere. Så vil de første tegningene forhåpentlig bli lagt fram for politikerne innen april 2018. Tidligste mulige byggestart vil først være i 2019.

– Byggeprosjektet er ønsket av både fylkeskommunen og Ålesund kommune, sier Brækkan. Ifølge rådmannen vil Ålesund være ute av Robek i 2019, noe som åpner for nye kommunale investeringer.

Stort behov for boliger

De som skal være med å bygge ut må også koste opparbeidelsen av vannspeil og sjøtrapper, som i Kulturhavna, påpeker Ole Søvik.

– ÅKE, som skal ut og selge tomter, har allerede hatt diskusjoner med utbyggere som har tatt kontakt. Det er snakk om fire, tre lokale og en utenbys, forteller Søvik.

– Vår oppgave er å være aktive overfor potensielle aktører og gjennom salg- og utbyggingsprosess, og på en ryddig måte sørge for at alle får en lik anledning til å delta.

– Ålesund er en mellomstor by, det er ingen automatikk i at de aller største investorene ønsker å investere her. Men vi har en attraktiv og vakker by, med stor turisttrafikk, et aktivt næringsliv og og et attraktivt omland. Og det er fortsatt stort behov for å bygge boliger i sentrum, sier Søvik.