I disse kutt-tider der vi mediefolk snur hver en stein i vurderinga av hva vi kan gjøre anna enn å skrive artikler, ta bilder og lage video, har jeg funnet ut at en mulighet for min del, er å bli forsker. De siste månedene har nemlig mint meg på at langt fra all forskning skjer på Moser-nivå. Kjipt i grunnen, siden meninga med å forske vel er å finne ny viten og øke kunnskapen. Samtidig åpner denne tulleforskninga – og interessa det faktisk er for den, for at flere – meg inklusive, kan bli forskere.
For på samme måte som nå avdøde professor Shafik ved Kairo-universitetet skal også jeg klare å kle på rotter bukser i ulike materialer og følge med på hvordan det påvirker sexlivet deres. Og ikke bare det, denne Shafik fikk nylig den ganske uhøytidelige Ig nobelprisen ved Harvard-universitetet (Ig av engelsk ignoble – lite lærerikt, journ. merk.). For hva? For å ha kommet til at rotter som bruker bukser av polyester eller polyesterblanding har mindre sex, sannsynligvis fordi polyester utvikler elektrostatiske ladninger. Jeg kan raskt ta forskninga hans et steg videre: Mens han sa resultatene trolig kan overføres til mennesker, er påstanden min at de heilt klart kan det. For folk som har buksene på har naturlig nok og utvilsomt mindre sex.
Videre kunne jeg fint ha samla døde og levende fluer, slik den svenske forfatteren og biologen Fredrik Sjöberg har gjort. De tre bøkene i det selvbiografiske verket hans om nytta av ei slik samling har ikke bare blitt en stor suksess i Sverige, den første boka er sågar utgitt på engelsk.
Og bh-en ei gruppe ingeniører tidligere har funnet opp og fått samme pris for, som også kan brukes som gassmaske. Herrefred som jeg kunne tatt tulleforskninga videre! Jeg ser for meg et vell av farger og former. Åpning foran like gjerne som bak. Og ammebh-en. Perfekt i kombinasjon med gassmaske. Lett å åpne med ei hånd så snart faren er over. Ja, altså ikke faren, men faren.
Et siste moment er tulleforskning som peker på egenskaper jeg har og som jeg lenge har tenkt «ikke bra» om. Jeg har for eksempel en hang til dårlige filmer, jeg liker å være oppe seint, jeg banner ofte og kan være både lat og rotete.
Men så har jeg altså – ifølge tulleforskerne, tatt grundig feil. For alt dette og mer til kan altså knyttes til høy intelligens. Jeg er med andre ord ikke et dårlig menneske, bare veldig, veldig smart.
Og hvem vil ikke være smart? At det finnes motstridende tulleforskning – ta dét at andre har undersøkt om folk som legger seg seint i gjennomsnitt er mer manipulerende, psykopatiske og selvforherligende enn morgenfuglene, bryr vi oss ikke om.
Jeg tror for øvrig det står igjen å forske på hvorfor antatt smarte forskere velger å drive tulleforskning, framfor anna, viktig forskning, for ikke å snakke om hvordan det henger i hop at påstått smarte folk lett jubler over tulleforskning. Kanskje er det dette jeg skal forske på. Bare ikke i kveld. I kveld skal jeg faen meg sitte oppe til natt blir dag og se film. Hvis jeg nå bare finner igjen den lille fjernkontrollen.