eT HAV AV MULIGHETER: Kronikkforfatterne etterlyser en offensiv havstrategi, og mener blant annet at det må utvikles lokale testsentre for utvikling av nye teknologier i havrommet - i tillegg til testing i simulatorer og til Ocean Space Centre. Arkivfoto: Bjørn Vatne
            (Foto: Bjørn Vatne)

eT HAV AV MULIGHETER: Kronikkforfatterne etterlyser en offensiv havstrategi, og mener blant annet at det må utvikles lokale testsentre for utvikling av nye teknologier i havrommet - i tillegg til testing i simulatorer og til Ocean Space Centre. Arkivfoto: Bjørn VatneFoto: Bjørn Vatne

Kronikk 10. november:

«Vi trenger en offensiv hav-strategi»

Det er i havet vi finner mange av løsningene vår tids største utfordringene: energi, mineraler, klima og mat. Det synes alle å være enige om. Vi er også enige om at Norge har spesielt gode forutsetninger for verdiskaping i havrommet.

Regjeringen vil til våren legge fram sin havstrategi. Vi trenger en svært offensiv strategi for å utløse vekstpotensialet i havnæringene. Vi mener at følgende politiske føringer vil være en god start:

1. Bedre finansieringsordninger

Regjeringen vil at Norge skal bli best på hav. Da er det paradoks at land vi konkurrer med har bedre ordninger for finansiering. Utvikling og bygging av nye havromsinstallasjoner og nye miljøfartøy må få like gode finansierings

ordninger som offshore-fartøy har hatt. Miljøfinans er et eksempel på en mulig ny ordning som forener målsetningene om en effektiv og miljøvennlig skipsflåte, reduserte utslipp ved overføring fra land til sjø, samt innovasjon og eksport av norskutviklet miljøteknologi til havrommet.

Når for eksempel norske fiskebåtrederi får bedre finansiering fra den norske staten når de bygger i Tyrkia enn i Norge, er det noe som ikke stemmer.

2. Forskning og innovasjon – også regionalt


Analyse:

Ny tidsalder i maritim næring?

Maritim 21 staker ut vegen videre.

Den offentlige finansiering av forsking i Norge er sterkt sentralisert. Av de milliardene som Forskningsrådet bevilger, går 90 % til universitetsbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Dette skjer til tross for at 70 % av verdiskapingen i landets næringsvirksomheter skjer utenfor storby-regionene.

Det er konsensus om at fysisk nærhet mellom FoU-miljøer og bedriftene er viktig for innovasjonskraften.

Den ferske Maritim21-rapporten peker på at dagens offentlige støtteordninger til FoU er i stor grad forskningsdrevet spredd over mange initiativ. Her trengs det nytenkning rundt innretningen av midlene for å komme raskere til innovasjon ute i de bedriftene.

3. Tvinge fram mer samhandling mellom næringene i havrommet

Norge er et lite land og må samle kreftene. Det ligger et betydelig potensiale i samhandling mellom de havbaserte næringene. Myndighetene kan være en katalysator for økt samarbeid mellom havnæringene.

Hvorfor ikke gjøre som EU, som stiller krav om at aktører i minst tre land må stå bak en søknad for å få tilskudd. Regjeringen bør stille krav om at aktører fra minst to næringer i havrommet går sammen om prosjekt for å få tilskudd i noen tilskuddordninger.

4. Sats på sjøtransporten


Tre utfordringer etter ti års opptur:

Den maritime klynga ble akterutseilt før oljenedturen

Den maritime klynga var i ferd med å bli akterutseilt flere år før oljenedgangen, men advarslene ble ikke tatt på alvor. Er det på tide å justere selvbildet?

For virkelig å sette fart i overføring av gods fra land til sjø mener Maritimt Forum at insentivene må gå til de som velger transportform – altså vareeier. Og ikke til rederi som foreslått i statsbudsjettet.

Generelt er det behov for å gjennomgå og forenkle avgifts- og gebyrregimet for å bedre konkurranseevnen til sjøtransporten, og dermed gjøre det mer attraktivt å velge miljøvennlig.

Det er for eksempel ulogisk å øk los-tilbringertjenesten med 7,5 % som foreslått i statsbudsjettet

5. Strategi for havrommet må bli en del av det grønne skifte

Vi kan bruke næringspolitikken til å nå våre klimamål – og klimamålene til å lykkes med næringspolitikken. Norsk maritim næring i spissen har en null-utslippsvisjon.

En slik visjon bør bli en del av arbeidet om å nå de nasjonale målene om utslippskutt på 40 % innen 2030.

Norge kan etablere verdens mest effektive og miljøvennlige fartøyer og installasjoner til havs. Vi kan vise vei ved å utvikle og implementere teknologi og løsninger for hvordan skipsfarten kan bruke nullutslipps

teknologi.

Norge skal bli en foregangsnasjon. Vi må tenke stort og langt.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

6. Lokale testsentre

Det bør utvikles lokale, realistiske testsentre i sjø for utvikling av nye teknologier i havrommet. Dette må komme i tillegg testing i simulatorer og til Ocean Space Centre.

I slike sentre kan de maritime og marine bedriftene samhandle med hverandre, med forsknings- og utdanningsmiljøene og med det offentlige virkemiddelapparatet for å få til nyutvikling samt få ned egne terskelkostnader i satsingen på nye markeder.

7. Legge til rette for nye næringer basert på havsøppel

Havsøppel er et av de største problemene i det marine miljøet i dag. Over 6 millioner tonn søppel går i havet hvert år. Vi kan ta i bruk kjent teknologi for å rense opp i havet.

75 % av søplet som går i havet er plast. Vi har norsk teknologi som kan bryte ned plast, også i havet, men vi har ennå ikke tatt det i bruk.

8. Strakstiltak for å sikre kompetansen

De nærmeste to årene forventes en fortsatt nedgang i investeringer og sysselsetting i maritim næring. Aktiviteten forventes igjen å øke om 2 – 3 år. Det er avgjørende at næringen ikke mister kritisk kompetanse og vekstkraft for å møte oppturen når den kommer. Vi mener det er behov for motsykliske tiltak som bygger en aktivitetsbro frem til aktiviteten tar seg opp igjen.

• Kartlegging av havet. Vi har ikke gode nok kart for havet og havbunnen - og vi vet ikke nok om miljøet i havet. Det er en oppgave for fartøy i opplag som kan starte i morgen.

• Det bør settes i gang nødvendig vedlikeholds-aktivitet på sokkelen som uansett må gjøres. Et eksempel er plugging av brønner som likevel skal stenges ned.

• En endring av avskrivningsperioden fra 6 til 3 år vil gjøre marginale felt mer lønnsomme. En reduksjon i avskrivningstid vil dermed bidra til at flere funn på norsk sokkel blir utbygd og dermed sikre aktivitet og arbeidsplasser i næringen.

• Hold Statoil i ørene. Statoil utnytter sin dominerende posisjon på en måte som truer med å svekke våre viktigste og mest innovative næringsmiljøer.

Les flere kronikker på smp.no!

9. Vi må satse på det vi kan

Høyre ser nå ut til å ha kastet begrepet næringsnøytralitet over bord. Nå vil regjeringen satse på det vi er gode på her i Norge, og det er bra. Er det noe vi kan, så er det jo havet.

Arnfinn Ingjerd
Maritimt forum nordvest

Terje R. Høybakk
Maritim forening for Søre Sunnmøre

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Mer å lese på Sunnmørsposten:
 

Norge er et lite land og må samle kreftene. Det ligger et betydelig potensiale i samhandling mellom de havbaserte næringene

Leses nå
 

Forsiden nå:

Førpremiere på spillefilmen «Rett vest» på Ona:

– En skikkelig god-film

DIREKTE: Henrik Kristoffersen jakter sesongens første seier

Følg første omgang av storslalåmrennet fra klokken 9.30.