– Ser man på sikt, er utfallet flytteprosessene relativt stabile fra kull til kull. Den store utfordringen mange steder er at ungdomskullene har blitt betydelig mindre. Dette gjør at konsekvensene av flytteprosessene blir mer synlige, spesielt for småstedene, sier professor Finn Ove Båtevik ved Høgskulen i Volda.

– De kommunene som har hatt overskudd eller underskudd i flytting, har hatt det over lang tid. Det tyder på at det er strukturelle mønster som ligger i bunn.

Dermed er det heller ingen raske løsninger for dem som sliter, for eksempel med en aldrende befolkning.

BAKGRUNN: Inviterer ungdommen tilbake til Sunmmøre

Utfordringer for Møre og Romsdal

– Kom hjem, er budskapet fra sju kommuner i Ålesundsregionen, som inviterer utflytta ungdom til et arrangement i romjula.

En velkjent problemstilling som ofte tas opp. Men hvor ille står det egentlig til?

For Møre og Romsdal som helhet viser fylkesstatistikken utfordringer. Bare Oppland hadde lavere befolkningsvekst i første halvår av 2016. Befolkningen er eldre og fylket har færre kvinner og høyt utdannede enn snittet.

– Over hele landet skjer det en forskyvning fra utkanter og distriktsfylker, og fra mindre kommuner til større kommuner, sier forskeren .

Prosess

Flytting er en prosess, sier forskeren. Ikke en kjapp, plutselig avgjørelse. Flyttemønstre henger sammen med utdannings- og yrkesvalg, og etablering av parforhold og familier.

– Arbeid er grunnforutsetningen, sier Båtevik.

Og her har litt av utfordringen for Møre og Romsdal vært.

– Møre og Romsdal har et relativt snevert arbeidsmarked. Selv

i byene har en kanskje ikke hatt den samme bredden som i andre deler av landet. Noe handler om størrelse, men noe handler om at også næringslivet er relativt ensidig her, sier forskeren, som er spent på hvordan endringene i offshorenæringen vil påvirke flyttemønsteret.

Ålesundsregionen vinner

Selv om fylkesstatistikken kan være dyster lesing, er det ikke Ålesundsregionen som sliter. Tvert imot:

Ålesund, Sula, Giske og Skodje har større befolkningsvekst enn snittet. I Ålesund kommune er også andelen personer mellom 20 og 29 større enn landssnittet - i denne aldersgruppen er de andre kommunene dårligere stilt.

– Ålesundsregionen er en av vinnerne, sier Båtevik.

– Ofte har man en tendens til å bekymre seg over det som skjer med dagens kull. Men alle kommuner har fraflytting. Det som er interessant, er hvor stor den er i forhold til tilflyttinga. Her har byregionen et overskudd.

SE GRAFIKK: Kvinnene forsvinner fra Møre og Romsdal

Arbeid og studier

En viktig gruppe for Møre og Romsdal har vært arbeidsinnvandrere: De har et annet flyttemønster enn nordmenn, og mange av dem bosetter seg og blir værende.

– En utfordring her, har vært at det er en veldig skjev kjønnsbalanse i arbeidsinnvandringen.

Tilflyttere, ikke tilbakeflyttere

Arrangementer som «Sjekk inn» tror ikke forskeren vil ha noen stor effekt. Tilbakeflytterne er en relativt stabil gruppe, og statistikken endrer seg lite over tid, påpeker han.

– De som kommer tilbake er ofte veldig motiverte for å flytte hjem i utgangspunktet, og hadde kommet nesten uansett. De reiser ut, men velger for eksempel en utdanning med tanke på at de skal få en jobb her etterpå.

Det store potensialet, ifølge Båtevik, ligger heller hos dem som skal komme som tilflyttere, som studenter og arbeidsinnvandrere.

– Hvis man faktisk greier å ta vare på dem som allerede har gjort et valg om å flytte til for eksempel Ålesund eller Haram, er det en stor ressurs, sier han.

– De er allerede motiverte og har en grunn til å bo her.

Han mener det er mye mer effektivt å jobbe opp mot disse gruppene enn å jobbe for å få flere tilbakeflyttere.

– Det er koselig med et arrangement i jula, og det kan selvsagt være utslagsgivende for noen. Men effekten kan nok ikke regnes opp i mange sjeler.

Sondre (25) tok maritim master og flyttet rett hjem til offshore-krise: – Ikke helt slik jeg hadde tenkt det

NHO-direktøren trøster nyutdanna: – Maritime næringer har hatt tøffe tider, men markedet vil snu