Det sier Grete Dalhaug Berg fra Skodje som er førstelektor på nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning på Universitetet i Stavanger. Hun reagerer på at Ålesund vil ta elever med atferdsvansker ut av den vanlige skolen og gi dem et eget tilbud på Ratvikåsen skole.
Femti år tilbake
– Dette er et pedagogisk tiltak som setter oss femti år tilbake i tid, hevder Grete Dalhaug Berg.
Hun mener at kommunen ikke har faglig grunnlag for å si at elevene får et bedre tilbud hvis de blir tatt ut av skolen.
– Vi lærer å oppføre oss sosialt i en sosial setting. Hva slags læring blir det hvis en elev med atferdsvansker tas ut for å bli plassert sammen med andre elever med de samme problemene?
Nytt skoletilbud i Ålesund
Dalhaug Berg er heller ikke imponert over kommunens argument om at elevene får et bedre tilbud når kompetansen samles på ett sted.
– Hvor får de det fra? Den kompetansen Ålesund har må spres på alle skolene slik at de kan få muligheten til å gi disse elevene et godt tilbud der de er. Det er skolen som skal tilpasse seg elevene, og ikke elevene som skal sendes vekk når skolen ikke greier å «håndtere» dem, som det står i sakspapirene til politikerne.
Grete Dalhaug Berg forstår at skolene har utfordringer når ressursene ikke strekker til.
– Men de må likevel lage gode tilbud til alle elever basert på den kunnskapen og kompetansen som finnes, mener Dalhaug Berg.
Kritisk
I høringsuttalelsene som følger saken, er også lederen for virksomhet for alternativ opplæring, Hans E. Pilskog, skeptisk til «Løftet». Han skriver blant annet at et alternativt skoletilbud til barn som strever, må være tilgjengelig før barna får store psykiske problemer eller blir kraftig utagerende. Pilskog skriver også at hans virksomhet er bekymret over at problemer som har utviklet seg over lang tid, skal løses på seks til tolv uker.
– Vi klarer ikke å finne forskning eller faglig belegg for dette, skriver Pilskog i høringsuttalelsen.
Bedre enn ad hoc
– «Løftet» er et godt, faglig forsvarlig og langt bedre tilbud enn ad hoc-løsninger disse noen ganger må ta til takke med, sier Svein Ola Lillestøl som er konstituert leder for PP-tjenesten i Ålesund.
Lillestøl understreker at «Løftet» er ment som et tilbud til en svært liten gruppe elever, og at hele hensikten er å gjøre dem i stand til å fungere i det ordinære opplæringstilbudet.
– Vi snakker om mellom fire og fem elever hvert år – elever med så store atferdsvansker at de uansett ville trenge et alternativ til vanlig skole. Vi vil vekk fra tilfeldige tiltak for barna og heller gi trygge rammer med gode strategier for tilbakeføring, sier Lillestøl.
Han understreker at jevn kontakt med elevenes skole og klasse skal opprettholdes, og at skolene skal få tett oppfølging som gjør dem i stand til å ta imot elevene på en best mulig måte når de kommer tilbake.
– «Løftet» er ingen spesialskole. Elever vi ser på sikt ikke har forutsetninger for å fungere i en vanlig klasse, får ikke tilbud om plass på «Løftet». «Løftet» er solid faglig forankret, og lignende tiltak andre steder i landet har svært gode resultater, sier Svein Ola Lillestøl.
Kommunalsjef Bjørn Ivar Rødal avviser at økonomi er den viktigste grunnen til å opprette «Løftet».
– Dette skal være et godt tilbud til elever som skal tilbake til sine egne skoler så raskt som mulig. I tillegg bygger vi opp en kompetanse på «Løftet» som vil komme alle skolene i Ålesund til gode, sier Bjørn Ivar Rødal.