Grafikk og kart: Slik gikk det med krisepakken
Det store bildet er at krisekommunene har fått lite. Totalt har vi spora opp rundt 147 millioner kroner til tiltak i Møre og Romsdal – tre prosent av den totale krisepakka fra regjeringa.
Les siste saker om krisepengene:
Sjukehusene halverte investeringene etter de fikk krisepenger (krever abonnement)
Ledigheten ned i Norge - opp på Sunnmøre
Ålesund ruster opp gjerder og bygger leikeplasser
Langer ut mot krisepakka: – Det fremstår som ei PR-pakke
50 milllionar til sjukehusa: – Fekk realisert fleire prosjekt på grunn av krisepakka(krever abonnement)
Pengene skulle redde Sør- og Vestlandet - hit gikk de i stedet (krever abonnement)
Krisepakke ga jobb og lærlingplass til Raymond og Tina
Krisemilliardane forsvann på vegen til kysten
(saken fortsetter under)
I
har arbeidsledige kommet seg ut i jobb igjen - og i Ålesund får vegen bak fjellet et ansiktsløft. Og ikke minst har Ålesund sjukehus fått et nytt sputumrom - hva nå enn det er!
Jakten på krisepengene
Fikk utsikt tilbake
Mye av regjeringens krisepakke gikk altså til andre landsdeler - men noe nådde likevel fram.
Sunnmørskommunene Stordal, Haram, Hareid, Ulstein, Herøy, Sande og Ålesund fikk 17, 5 millioner kroner. Pengene skulle gå til kommunalt vedlikehold og å øke sysselsettinga.
I de utvalgte krisekommunene har mange små prosjekter endelig sett dagens lys.
Skolevegger og omsorgsboliger har fått et etterlengta malingsstrøk, og en handikappet mann har fått igjen utsikten fra kjøkkenvinduet - som i mange år var gjengrodd.
Verft med storkontrakt
I Nordfjord er også Vågsøy og Selje pekt ut som krisekommuner og har fått 1,2 og 1,7 millioner kroner.
I Vågsøy skjuler også den klart største potten til Nordvestlandet seg - 83 millioner kroner - til oppdrag hos Båtbygg AS.
Les arkivsaker:
Båtbygg kapra jobb til minst 70 mill.
Smuler fra verftspakke til nordvest
Herøy kommune fikk den største «kommunepotten» – 5,3 millioner – og gjennomførte et prosjekt i samarbeid med NAV hvor 8 av 22 fikk jobb.
Også Sande, Ålesund og Hareid har hatt prosjekter i samarbeid med NAV, der registrerte arbeidsledige har fått midlertidig arbeid.
Asfalt for to millioner
På listen over entreprenører finner vi stort sett lokale firma.
Det er alt fra håndverkerne i Eikrem & Dimmen AS som vaska rådhuset i Ulstein, til Selboskar & Relling Maskin AS som fiksa opp en kommunal veg og parkeringsplass på Overøye i Stordal.
Grafikk og kart: Slik gikk det med krisepakken
Det nasjonale selskapet NCC - med avdeling i Ålesund - har også stukket av med asfalteringsoppdrag for godt over to millioner kroner.
Flere andre ålesundsbaserte firma har fått avtaler - også i nabokommunene.
Spesialrom på sjukehus
109,3 millioner statlige kroner gikk via ulike departementet til Møre og Romsdal – mange av disse til Volda og Molde – trass i at de ikke er krisekommuner.
50 milllioner fra krisepakka ble til investeringer ved sjukehusene i Ålesund, Volda og Molde, ifølge helsedepartementet og Helse Møre og Romsdal.
Her ble de blant annet brukt til obduksjonssal i Ålesund og nødstrøm i Volda - selv om den største potten (10,5 mill, journ anm.) har gått til sterilsentral i Molde.
Holdt vi på å glemme sputumrom? Det er altså smitterom med utlufting som hindrer dråpesmitte for eksempel fra tuberkulose. Til sammen skal helseforetaket bruke 6,8 millioner kroner på slike rom i Ålesund og Volda.
(saken fortsetter under)
Lite til Søre
Alle monner drar, men er det nok?
Ser man bort fra kommune-potten, har vi ikke klart å spore opp noen statlige krisepenger som har blitt brukt på tiltak på Søre Sunnmøre., til tross for at det er nettopp her krisa har rammet hardest.
I Ulstein og Hareid, der krisepakka først ble lagt fram, peker pilene fremdeles feil veg. De to kommunene har, sammen med Kristiansund, den høyeste arbeidsledigheten i Møre og Romsdal.
I Herøy derimot, har det snudd: Litt flere er i arbeid nå, enn da krisepengene kom.
Les også:
Krisepakke ga jobb og lærlingplass til Raymond og Tina
Krisemilliardane forsvann på vegen til kysten
Grafikk og kart: Slik gikk det med krisepakken