Oslo Universitetssykehus (OUS), fikk 1. Januar ansvaret for alderstesting av enslige mindreårige asylsøkere. Lege Jens Grøgaard og hans firma, Barnesak AS, tolket røntgenbildene for UDI fram til desember i fjor. Han ble klaget inn til legeforeningens etikkråd av Nordland legeforening, men valgte å avvikle sin praksis.

(saken fortsetter under bildet)

Granskning Håndrøttene til asylsøkerne blir tatt røntgen av og deretter analysert til alderstest. Foto: Privat

Venter på Ullevål-leger

Frode Forfang, leder for UDI, forklarer til Næravisa de fortsatt tar røntgenbilder, men forhandler med sykehuset og venter på en avklaring.

– Vi er i en slags mellomfase akkurat nå. UNILAB tar røntgenbildene av håndrøttene for oss, og tannlegehøyskolen tar bilder av tanngardene. Men Oslo Universitetssykehus har ennå ikke gitt oss en metode for å tolke resultatene. Man kan si at vi er i et limbo akkurat nå, når det gjelder alderstesting. Vi satser på at OUS overtar i løpet av mars, sier Frode Forfang, direktør i UDI.

Metodene ikke gode nok

Aasmund Bredeli er hovedtillitsvalgt blant legene på OUS. Han sier dagens metoder ikke er gode nok, og mange leger vurderer testen som uetisk.

– Metodene i dag er svært dårlige og unøyaktige. Rettsmedisinske fag ved UOS ser på nye metoder vi kan bruke for å vurdere alderen mer nøyaktig, sier Bredeli.

Les også:

Guttene fra Afghanistan skal ut

Verge: – Det haster. Tiden renner ut for disse ungdommene

Minst 14 barn forsvunnet - les hvordan fire av guttene lever i dag

Ifølge Bredeli er det en stor enighet om at dagens metoder ikke er god nok. Rapporten fra metodeevalueringen kommer mest sannsynlig i mars. Denne rapporten vil få store konsekvenser for UDI.

– Jeg kan aldri tenke meg at OUS vil videreføre den praksisen som har vært. Vi vil ikke gi UDI en nøyaktig alder. Vi vil heller benytte oss av aldersgrupper, f.eks. at en person er 16-18 år, sier Bredeli.

Akkurat nå har UDI ingen leger som tar på seg oppgaven å tolke røntgenbildene. Dette har ført til at ingen aldersundersøkelser har blitt tolket i 2017. Denne stansen kan vare enda lenger enn mars.

– Hvis vi ikke finner en etisk og forsvarlig metode. Da vil ikke vi kunne jobbe med alderstester, konstaterer Bredeli.

Leter etter presis alder

Ofte er UDI usikre på alderen til enslige mindreårige asylsøkere. Da vil UDI at ungdommene skal bli alderstestet. Legeforeningen tar avstand fra metodene som benyttes.

– UDI må kontrollere alderen til asylsøkerne. Det hender at ungdommene lyver på alderen sin. Men vi er klar over at alderstesten ikke er en perfekt undersøkelse, sier Frode Forfang, Direktør i UDI.

BRuker knokler fra 1930-tallet

Det blir tatt røntgenbilder av barnets tanngard og håndrøtter. Bildene blir sammenlignet med røntgenbilder av håndrøttene og tennene til hvite barn fra Ohio, USA på 1930-tallet. Deretter vurderer en lege resultatene, og fastslår hva barnets alder er.

UDI operer med en feilmargin på to år, fordi testen ikke er nøyaktig nok. Det vil si at en gutt på 17 år lett kan bli vurdert til å være 19 år.

En gutt fra et mottak på Søre ble alderstestet i januar i år. I UDIs vurdering, heter det at det er like sannsynlig at gutten er under som over 18 år. De utelukker heller ikke at han kan være 16 og et halvt år. UDIs konklusjon var at ungdommen er ca. 19 år. Se kopi av dokumentet fra UDI under.

(saken fortsetter under bildet)

Legeforeningen advarer

Det har vært flere kontroverser knyttet til aldersundersøkelsene. Dette skyldes de unøyaktige svarene undersøkelsen gir. Den norske legeforeningen motsetter seg metodene alderstestene benytter seg av. Storbritannia er et av landene som har valgt å gå vekk fra bruken av aldersundersøkelsene.

–  Det er knyttet så stor usikkerhet til disse testene. Utfallet av testen er så viktig for den enkelte ungdommen, at vi ikke anbefaler leger å gjennomføre disse alderstestene, sier Marit Hermansen, president i legeforeningen.

18-åringer mister rettigheter

Hvis UDI oppjusterer mindreårige asylsøkeres alder til over 18 år, får det store rettslige konsekvenser for den unge asylsøkeren. Advokat Jostein Løken jobber daglig med mindreårige asylsøkere og deres rettssikkerhet.

–  Den unge taper fordelen av myndighetenes plikt til å vurdere «barnets beste». Dette gjelder i alle livsforhold. De får mindre omsorg fra voksne, og risikoen for å bli deportert øker kraftig dersom alderen blir endret til over 18 år, sier Løken.

Denne saken er laget i samarbeid med journalistutdanninga i Volda