– Vi går ikke lenger rundt i alle klassene ved skolestart og informerer om tilbudet, fordi vi ikke har kapasitet til å gi et tilstrekkelig tilbud til elevene, sier Ragnhild Høydalsvik, helsesøster ved en ungdomsskole og en videregående skole i byen.

– Situasjonen er stort sett lik overalt. Det er et voldsomt trykk av elever som ønsker å snakke med helsesøster. Men vi har for liten bemanning for å kunne rekke over alle godt nok, sier Line Volstad Melbye, teamleder for helsestasjon- og skolehelsetjenesten i Ålesund kommune.

Årsrapportene for 2016 fra de kommunale grunnskolene i Ålesund viser at psykiske plager blant elevene blir stadig mer utbredt. Les utdrag fra rektorenes kommentarer.

Psykisk helse er den store sekkeposten når Melbye og Høydalsvik oppgir hva elevene ønsker å snakke med helsesøster om. Det er mange som opplever stress, familieproblemer, skolevegring, ensomhet og mobbing.

Helsesøster gir også ungdom råd og veiledning om kropp, seksualitet og prevensjon.

Flyktninger og asylsøkere

Ålesund har en stor andel barn og ungdom med asyl- og flyktningbakgrunn, noe som også legger stort beslag på tjenesten.

– Mange av dem har komplekse problemstillinger som krever ekstra oppfølging, noe vi opplever at vi ikke har god nok kapasitet til i en allerede hardt presset tjeneste, sier Melbye.

Stadig oftere må helsesøstrene legge inn avtalte timer i den åpne trefftiden på skolene.

– Da kan andre elever som banker på døra risikere å ikke få slippe til – og for eksempel ikke få utført en klamydiatest eller få hjelp til andre ting som kanskje haster, sier Høydalsvik og Melbye.

Helsesøstertjenesten i skolen skal være et lavterskeltilbud, der tilgjengelighet er viktig. Lang ventetid på time, er lite tilfredsstillende. I barneskolen er tjenesten mer inkludert i skoleløpet, gjennom samtaler, vaksinasjonsprogram og undervisning, forteller de.

– Meningene er at vi også skal jobbe forebyggende, for eksempel i forhold til begynnende skolevegring. Men det blir mye brannslukking, sier Melbye.

Kraftig underbemannet

Ålesund mangler 11,5 fulltidsstillinger fra å ligge på Helsedirektoratets normtall for tjenesten (se faktaboks).

Lavest er bemanningen på barneskolene, der kommunen har fire fulle stillinger – kun en tredjedel av anbefalt norm. I ungdomsskolen mangler det én stilling for helsesøster, mens videregående har 2,6 stillinger for lite.

– Det er svært få kommuner som oppfyller normtallene. Vi har i Ålesund nylig fått en ekstra stilling, og det er bra. Men vi opplever uansett at bemanningen er for lav i forhold til behovet, sier Melbye.

Ved de fleste skolene er helsesøster til stede en eller to dager i uken. Det er tjenester som kan hjelpe utenfor skoletiden, blant annet helsestasjon for ungdom i alderen 13–23 år.

Sunnmørsposten skrev nylig om Tale Maria Krohn Engvik fra Ålesund, skolehelsesøster ved fire videregående skoler i Oslo. Gjennom Snapchat-kontoen «Helsesista» gir hun generelle råd og veiledning til ungdom. På kort tid har hun fått tusenvis av elever, foreldre og andre følgere i hele landet.

– Det hun gjør er veldig spennende og inspirerende, sier Melbye og Høydalsvik. De er åpne for nye ideer til hvordan helsesøstrene i Ålesund kan jobbe nytt for nå barn og ungdom, også via sosiale medier.

– Vi har søkt statlige midler til å blant annet organisere mestringsgrupper for ungdom, noe vi har gode erfaringer med, sier Melbye.

Se også: Foreldre på Ellingsøy satte psykisk helse på timeplanen