38,6 millioner ble brukt på bonusordninger da sjukehuset i Trondheim ble bygget mellom 2002-2013. Her får du oversikt over hver eneste krone.

Helsebygg var den midlertidige prosjektorganisasjonen som skulle bygge det nye universitetssjukehuset. De holdt bonuser ulovlig unntatt offentlighet undervegs.

Det mener jurister og offentlighetseksperter som har vurdert hvordan fortrolige notater og hemmeligstemplede styredokumenter ble holdt skjult.

Hensikten med bonusene var at de ansatte skulle stå i stillingene sine gjennom alle byggetrinnene. Helsebygg erkjente at ordningene ikke hadde ønsket effekt i et notat fra 2006. Likevel fortsatte de å betale ut nye bonusmillioner.

Det ble vedtatt bonusordninger for totalt 44 millioner kroner.

Etter over ett år med innsynskrav, avslag og klager kunne Sunnmørsposten i fjor vise bruken av 19 millioner. Helse Midt-Norge, Helsebygg sin eier, kunne ikke dokumentere hvor mye som totalt var brukt.

Først da helseminister Bent Høie ba om en orientering, og sendte over saka til Riksrevisjonen, kom tallene på bordet.

Sunnmørsposten har gått gjennom hundrevis av dokumenter. Her kan du se hvordan pengene ble fordelt:

Det ble brukt 38,6 millioner på ulike bonusordninger inkludert moms og arbeidsgiveravgift for pengene. 5,4 millioner ble ført tilbake til prosjektet.

24 ansatte fikk over en halv million hver. Flere sentrale helsetopper i den administrative ledelsen hevet bonuser på toppen av millionlønnen de hadde fra før.

Helseminister Bent Høie ba Helse Midt-Norge om en redegjørelse. Foto: Scanpix

Helseminister Bent Høie ba Helse Midt-Norge om en redegjørelse.
 Foto: Scanpix

Oversikten fra Helse Midt-Norge viser at tidligere omtalte personer har fått mer enn først antatt.

Blant annet viste forrige oversikt at direktør Johan Arnt Vatnan hadde fått 1,1 millioner i bonus – totalen for alle hans år blir derimot 2,5 millioner.

Utbyggingsdirektør Lars Abrahamsen har ikke fått 1,2 millioner, som først oppgitt, men 1,6.

Her er de fem som fikk mest:

Johan Arnt Vatnan

2,5 millioner i bonus

Les mer

Lars
Abrahamsen

1,6 millioner i bonus

Les mer

Knut Ragnar Heimdal

1,3 millioner i bonus

Les mer

Knut Ola Haug

1,1 millioner i bonus

Les mer

Bjørn Remen

1,1 millioner i bonus

Les mer

Se hele oversikten over alle bonusordninger i Helsebygg fra 2002-2013 i denne søkbare lista:

Navn (klikk + for mer info) Bonus for kjøp av oppsigelsestid Bonus Individuell bonus Garantilønn Studiestøtte mot bindingstid Bonusordninger verdt

Alle tall eks. mva. og arbeidsgiveravgift.
Se hele lista, klikk her.

Lønna skjøt i været

Helsebygg var en midlertidig prosjektorganisasjon. Etter hvert som nye bygg sto ferdig, ble det færre ansatte. Samtidig ble bonusordningene stadig gunstigere.

I første byggefase ble 9,9 millioner bonuskroner fordelt på cirka 100 ansatte. I siste byggefase ble nesten like mye - 9,8 millioner - brukt på bonusordninger til 22 personer.

Underveis: Byggefase 1 (2002 - 2006) omfattet følgende delprosjekt: Laboratoriesenter, Nevrosenter, Pasienthotell, Kvinne-barnsenter, Forsyningssenter og teknisk infrastruktur.  Foto: Gorm Kallestad \/ SCANPIX

Underveis: Byggefase 1 (2002 - 2006) omfattet følgende delprosjek: Laboratoriesenter, Nevrosenter, Pasienthotell, Kvinne-barnsenter, Forsyningssenter og teknisk infrastruktur.  Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX

Ferdig: Flyfoto av St. Olavs Hospital på Øya i Trondheim, august 2014. FOTO: ST. OLAVS HOSPITAL

Ferdig: Flyfoto av St. Olavs Hospital på Øya i Trondheim, august 2014. FOTO: ST. OLAVS HOSPITAL

Snittlønna i 2002 var 400.000 kroner per ansatt. I årene som fulgte steg den gradvis.

I 2013 viser årsregnskapet at snittlønna gjorde et hopp. Da var den 1,3 millioner kroner per ansatt.

I årsregnskapene til Helsebygg fra 2002 til 2010 har ikke Sunnmørsposten funnet bonusene som egne poster.

I årsregnskapet for 2013 er bonusene til Bjørn Remen (direktør) og Lars Abrahamsen (utbyggingssjef) de eneste som er omtalt.

2013 var året da bonusene for siste byggefase ble utbetalt.

Sunnmørsposten har tatt utgangspunkt i tall for lønnskostnader og snittet for antall ansatte i årene 2002-2013. Tallene er hentet fra regnskapene til Helsebygg, og viser kun lønnskostnader utenom arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader og andre ytelser.

Millionlønn

Da Johan Arnt Vatnan ble direktør i 2002, var årslønna hans 1,030 millioner kroner. Lønna steg i de påfølgende årene.

Så gjorde den et hopp:

I 2006 diskuterte prosjektstyret økte lønninger og resultatlønn for direktøren, viser et internt referat. Ifølge styret hadde lønningene innen bygg- og anleggsbransjen steget så mye at de og Helse Midt-Norge gikk med på å øke direktørlønnen.

Bonusen ble basert på den nye lønna, og direktøren fikk dermed totalt 1,8 millioner i 2006. De neste fire årene lå utbetalingene på mellom 1,7 og 2,1 millioner.

Hans etterfølger Bjørn Remen var «billigere i drift» og hadde sitt toppår med 1,7 millioner i 2013.

UTBYGGINGSSJEF: Lars Abrahamsen (t.h.) var utbyggingssjef for Kunnskapssenteret, som ble overrakt Helse Midt-Norge i 2013. FOTO: ST. OLAVS HOSPITAL

UTBYGGINGSSJEF: Lars Abrahamsen (t.h.) var utbyggingssjef for Kunnskapssenteret, som ble overrakt Helse Midt-Norge i 2013. 

FOTO: ST. OLAVS HOSPITAL

Utbyggingssjef Lars Abrahamsen var den som hadde flest ulike typer bonuser. Han fikk over 460.000 kroner i «vanlig» bonus.

Han fikk også 229.000 i en såkalt individuell bonus, 410.000 i lønnstillegg for å utvide oppsigelsestiden sin, og helt oppunder 500.000 kroner i studiestøtte mot bindingstid i organisasjonen.

TRONDHEIM 2003: Helsebygg Midt-Norge fikk i mai 2002 endelig Stortingets godkjennelse for å starte byggefase 1 av det nye universitetssjukehuset på Øya i Trondheim. I 2003 var arbeidet godt i gang. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX

Vil ikke kalle det bonus

Johan Arnt Vatnan, som var administrerende direktør fra 2002 til 2010, ønsker ikke å kommentere egen bonus eller lønn. Likevel kommenterer han ordningene generelt.

– Ja, vi hadde en resultatlønnsordning og en ordning for å beholde ressurser. Jeg vil ikke kalle det for bonuser. Det var en resultatlønnsordning og incentiver for å beholde kompetanse i selskapet og organisasjonen. Det er en stor risiko for å miste kompetanse, blant annet i en demobiliseringsfase, sier Vatnan.

Det samme sier tidligere styreleder Olaf Melbø.

– Hvis man mister nøkkelpersonell med kunnskap om kontrakter og prosjektet for tidlig, stiller man vesentlig dårligere til å ferdigstille prosjektet og ivareta oppdragsgivers interesser.

Styreleder:  Olaf Melbø var leder for prosjektstyret i Helsebygg.  Foto: Bjørn Sigurdsøn \/ SCANPIX

Styreleder:  Olaf Melbø var leder for prosjektstyret i Helsebygg.  Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX

– Helt vanlig

Bonusordninger har blitt brukt i flere store sjukehusprosjekter, ifølge Vatnan.

Også Melbø sier dette var en periode der bonusordninger var helt vanlig, spesielt i store prosjekter med midlertidig ansatte.

– Jeg har jobbet i mange prosjekter der dette har vært en helt ordinær ordning, både i størrelse og modell.

Som eksempler viser han til OL-utbyggingen på Lillehammer, utbyggingen av Gardermoen flyplass og nye A-hus.

NYTT: Nevrosentret på St. Olavs Hospital i Trondheim var blant byggene som ble oppført. Ifølge Helsebygg var bonusordningene viktig for å beholde ansatte og kompetanse ut byggeperioden. Foto: Gorm Kallestad \/ SCANPIX .

NYTT: Nevrosentret på St. Olavs Hospital i Trondheim var blant byggene som ble oppført. Ifølge Helsebygg var bonusordningene viktig for å beholde ansatte og kompetanse ut byggeperioden. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX .

St. Olavs Hospital ligger i området Øya i Trondheim. Kart: Google maps. 

St. Olavs Hospital ligger i området Øya i Trondheim. Kart: Google maps.