Sunnmørsposten har avslørt hvordan Helsebygg brukte 38,6 millioner på bonusordninger under byggingen av St. Olavs Hospital mellom 2002 og 2013.

Flere eksperter mener bonusordningene ble skjult i strid med offentlighetsloven.

Bonus for å «stå løpet ut»

Hensikten med ordningene var at de ansatte ikke skulle slutte i stillingene sine undervegs i prosjektet.

Samtidig har avisa avslørt hvordan helsetoppene formet sine egne bonuser (Pluss-sak).

Helse Midt-Norge avviste innledningsvis for at det fantes bonuser i prosjektorganisasjonen.

Les mer: «Det er her ikke snakk om bonuser eller sluttavtaler»

I tillegg til en rekke avvisninger, fikk Sunnmørsposten til sammen seks avslag på innsynskrav rundt bonusene.

Helse Midt har i løpet av prosessen gått med på å utlevere de hemmeligstemplede dokumentene.

Sendte saka til Riksrevisjonen

I 2016 kunne Sunnmørsposten dokumentere hvor 19 av 44 bonusmillioner hadde tatt vegen. Resten kom på bordet etter at helseminister Bent Høie (H) ba om en orientering, og sendte saka over til Riksrevisjonen.

Det viste seg at 38,6 millioner ble brukt. 5,4 millioner skal ha blitt ført tilbake til prosjektet.

Hentet inn dokumentasjon

Riksrevisjonen har hentet inn og vurdert informasjon fra Helse Midt, før årets saker ble publisert i Sunnmørsposten.

– Riksrevisjonen har fått informasjon om at vedtaket om bonusavtaler er hjemlet i styrevedtak i Helse Midt-Norge RHF, opplyser ekspedisjonssjef Therese Johnsen til smp.no.

Dette ga dem mulighet

Riksrevisjonen viser videre til sak 28/02 «Mandat for styret Helsebygg Midt-Norge». Her står det følgende om bemanning og organisering:

«Styret skal sørge for at Helsebygg Midt-Norge til enhver tid har de personellressurser som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet Ny universitetsklinikk i Trondheim, St. Olavs Hospital, samt de oppgaver som Helse Midt-Norge RHF tillegger Helsebygg Midt-Norge mot dekning av kostnadene, og at disse ressursene er riktig organisert».

Nye retningslinjer for lederlønn

I etterkant av at flere medier, deriblant Sunnmørsposten, la fram oversikt over slutt- og særavtaler i norske helseforetak tidlig i 2015, kom det nye «Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel». Dette førte til at Helse Midt vurderte sine rutiner, påpeker Riksrevisjonen.

Helse Midt opprettet et eget godtgjørelsesutvalg, og administrerende direktør Stig Slørdahl har blant annet uttalt at det er full slutt på bonuser.

«Når det gjelder bonusavtaler i Helsebygg Midt-Norge, er dette avtaler som er inngått helt tilbake til 2002. Selv om vi i sakene til Stortinget ikke berører bonusavtaler spesielt. er dette også en del av hele saksforholdet om lederlønninger. Riksrevisjonen har fått informasjon om at vedtaket om bonusavtaler er hjemlet i styrevedtak i Helse Midt-Norge RHF. I 2015 kom retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlige eierandel, fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet. I den forbindelse har Helse Midt-Norge vurdert sine rutiner for lederlønninger og annen godtgjørelse til ledende ansatte.  Riksrevisjonen forutsetter at disse retningslinjene vil bli praktisert hensiktsmessig. Riksrevisjonen vil kunne vurdere praktiseringen på et senere tidspunkt. Vi har ikke valgt å foreta en dypere gransking av forholdene i Helsebygg særskilt, men forutsetter at Helse og omsorgsdepartementet gjør den oppfølgingen som er nødvendig», skriver Johnsen i Riksrevisjonen til Sunnmørsposten.

Punkt om rapportering

I mandatet styret til Helsebygg fikk står det også et punkt om rapportering. Sunnmørsposten er ikke kjent med at bonusene er detaljert dokumentert i evalueringsrapporter, tertialrapporter eller sluttrapporter. Heller ikke i årsregnskap med noter har vi funnet noe, foruten at bonusene til direktør Bjørn Remen og utbyggingssjef Lars Abrahamsen er omtalt i en note fra 2013.