– Hvis ikke, så svikter vi også disse elevene selv. Mange av dem vil da ha dårlige prognoser for en god utvikling videre i livet, sier førstelektor Grete Sørensen Vaaland ved Læringsmiljøsenteret i Stavanger.

I fjor høst fullførte hun en doktorgradsavhandling om aggressivitet hos elever, lærerautoritet og disiplinproblemer i skolen.

Denne uken holdt hun foredrag om temaet for 60 fagpersoner i pedagogisk-psykologisk tjeneste i Møre og Romsdal. De inngår i fylkets Beredskapsteam mot mobbing, der de fleste kommunene er med.

De sinte og de lure

Ifølge Vaaland har cirka 5-8 prosent av elevene utfordringer knyttet til aggresjon.

– Dette gir store konsekvenser i skolen, både for lærere, elever, klassemiljø og læring. Om det ikke blir håndtert på en god måte, og da helst i samarbeid med hjemmet, så kan det også få svært negative konsekvenser senere i livet for barna det gjelder, sier hun.

De aggressive elevene kan deles inn i to hovedgrupper; elever som utøver aggresjon reaktivt, ved at de reagerer impulsivt, «varmblodig» og i affekt på noe som har skjedd.

Det kan være en opplevd krenkelse eller frustrasjon som utløser sinne, og som igjen fører til verbale eller fysiske utbrudd fra eleven – noe som gjør det lett for omgivelsene å oppdage aggresjonen.

Vaaland understreker at det er normalt å kunne bli sint av og til, når man føler seg provosert, frustrert eller urettferdig behandlet.

– På en måte er vi alle reaktiv aggressive. Men for noen er terskelen så lav, og man er så «eksplosiv» at man blir til besvær for seg selv og andre, sier Vaaland.

Den andre gruppen, de såkalt proaktiv aggressive, er mer beregnende og manipulerende. De viser ikke nødvendigvis sinne, men planlegger på forhånd, er taktiske og sosialt smarte.

Her kan aggresjon omsettes i handling gjennom for eksempel ryktespredning eller utestenging. Når aggresjonen er «skjult» kan den også være mye vanskeligere å oppdage.

– I spesielt denne gruppen er det elever med psykopatiske og narsissistiske trekk. Det finnes barn og unge som har glede av makt, og som gjør andre små ved å gjøre seg selv store. De kan også trives med å være kjekke og greie, men kan bli «uspiselige» om de ikke får tydelige grenser og korrektiv, forteller Vaaland.

Aggresjon svekker disiplin

Hun bygger på etablert teori og forskning på aggresjon, og har selv gjennomført en studie blant 2.000 elever i ungdomsskolen.

Gjennom sin forskning har Vaaland funnet klare sammenhenger mellom aggressive elever og disiplinproblemer i skolen.

Hun forteller at hver av de to gruppene utgjør om lag 4-5 prosent av den totale elevmassen, og det er stor overlapping mellom gruppene.

– Om lag 40 prosent av variasjon i disiplinproblemene i skolen henger sammen med aggresjon. Og proaktiv aggresjon er den viktigste forklaringen for mobbing i skolen, sier Vaaland. Hun forteller at disiplinproblem er en av de store slitasjefaktorene på et godt lærings- og klassemiljø.

– En skremmende høy andel lærere, cirka 30 prosent, slutter innen fem år i yrket. Disiplinproblem er en av de viktigste årsakene til at nyutdannede lærere rømmer profesjonen, sier Vaaland.

Stor årsak til mobbing

Mobbing som ikke minst de «lure» aggressive elevene står bak, medfører et potensielt stort skaderepertoar hos dem som blir utsatt, sier hun. Som angst og depresjon, fysiske helseplager, dårligere skoleresultater, manglende tillit til andre, dårlig selvtillit, redusert livskvalitet og i verste fall selvmord.

Ifølge Vaaland er det motsetninger innad i fagmiljøet når det gjelder hvordan man skal omtale barn og unges aggresjon.

– Jeg vet at noen misliker at jeg er tydelig på at det finnes barn med aggressive egenskaper, deriblant noe man finner igjen i psykopatiske og narsissistiske personlighetstrekk.

– Dette er ubehagelig også for pedagoger å tenke på. Men her er forskningen såpass overbevisende at vi må ta det inn over oss, selv om vi ikke liker det. Alle i skolen vil møte på elever som er enten skjult eller åpent aggressive. Så kan man diskutere i hvor stor grad genetikk og hvor mye miljøet spiller inn som årsaker.

– Det er viktig at lærerne og skolene har kunnskap om dette. Først når man forstår hva som skjer, så kan man hjelpe de som utsettes for elevenes aggresjon og disse barna selv.

– Alle barn fortjener å bli sett og møtt med vennlighet, og hjelpes til å kunne bli den best mulige versjonen av seg selv, sier Vaaland.

Ved å gjenkjenne aggresjon og sette inn tiltak som virker allerede fra tidlig alder, reduseres faren for at problemene vedvarer eller eskalerer. Dette ikke minst for barn som er reaktivt aggressive, der mangel på venner og få mestringsopplevelser skaper frustrasjon som igjen kan utløse sinne og aggressive handlinger.

– Men for en del av elevene hjelper det ikke å bare appellere til empati for å få dem til å endre atferd. Proaktiv aggressive har ofte mindre medfølelse med andre og mindre frykt for straff. Fordi de også kan virke svært sosialt populære og fremstå som vennlige, kan det være vanskelig også for foreldre å innse at deres barn har slike trekk, sier Vaaland.

Når læreren mister kontrollen

Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger jobber med ulike prosjekt og program hvor klasseledelse er sentralt.

De har publisert forskningsbaserte artikler om hvordan man kan håndtere aggresjon blant elever i skolen, noe det ellers er forsket lite på.

I sitt arbeid har Vaaland funnet ut at mer enn 3.000 lærere i norsk grunnskole opplever at de mangler kontroll og autoritet i klasserommet.

Av et representativt utvalg, svarte omtrent 70 prosent av lærerne at de har god autoritet og kontroll.

Rundt 5 prosent av lærerne opplever at de har veldig lite autoritet i klasserommet, og nesten 7 prosent rapporterer at de har liten eller ingen kontroll.

Til sammen blir dette mange elever i klasser der læreren har mistet makten til «dronningen med sitt hoff» eller «kongen som befaler» i elevgruppen.

– I et slikt klassemiljø, der læreren står med ryggen mot veggen og ikke blir hørt eller sett, vil mobbing få fritt spillerom. Når læreren er utspilt av elever som selv søker makt og er flinke til å få med seg andre, hvem er det da som kan beskytte elever fra mobbing? sier Vaaland.

En autoritativ klasseledelse er vegen å gå for å møte både de reaktive og proaktive aggressive elevene, mener hun.

Der læreren fremstår som en god og tydelig rollemodell, der positiv atferd belønnes og disiplinproblemer blir møtt på en måte som reduserer «suksessfaktoren» til aggressive handlinger.

– Det viktigste møtet mellom en elev og lærer er det første møtet. Da er det mye på spill. I nesten alle klasser finnes det proaktivt aggressive elever som tenker «Er du en konkurrent, og kan jeg slå deg?» når de møter læreren første gang. Dette opplever kanskje også fotballtrenere, speiderledere og andre som arbeider med barn, sier Vaaland.

– Lærerens blikk på elevene kan både virke korrigerende og gjør noe med elevens identitet. Elever har til alle tider testet ut lærerens autoritet, noe ikke minst mange vikarer i skolen har fått erfare. De aller fleste elevene håper at læreren skal klare å stå i utfordringen de møtes med.

Ser det tidlig i barnehagen

– Kompetansen til de voksne om reaktiv og proaktiv aggresjon er kjempeviktig, både i klasserommet og i barnehagen. Det er derfor vi har invitert forsker Grete Sørensen Vaaland til denne samlingen i Ålesund, sier Trond Hansen Riise, prosjektleder for Beredskapsteam mot mobbing i Møre og Romsdal.

Beredskap mot mobbing – Lærere med god autoritet virker forebyggende på aggresjon, sier Trond Hansen Riise og Ingrid Evebø Haug. Beredskapsteamet mot mobbing i Møre og Romsdal er inne sitt andre driftsår. Her fra en samling i Ålesund tidligere i uken.

– Det hun beskriver ser vi allerede fra tidlig i barnehagen, sier Ingrid Evebø Haug, leder i Ulstein og Hareid PPT.

Det kan være den dominerende jenta som bestemmer at bare de med rosa sko skal få være med i leken, fjerdeklassegutten som ekskluderer én av klassekameratene fra bursdagsselskapet sitt, eller ungdommen som via sosiale medier driver med ryktespredning, baksnakking og utestenging.

– Noen ganger kan foreldre være med på å forsterke aggressiv atferd hos barna sine. Samarbeid med foreldrene er helt avgjørende. Vi har gode erfaringer med foreldre som opplever vanskelig samspill med ungene sine, og som setter veldig pris på at vi kommer inn tidlig med veiledning, sier Haug.

Ifølge Riise har de fleste norske skoler både kunnskap og gode prosedyrer for håndtering av aggressive elever.

– Men fortsatt har en tredjedel av skolene ikke grep på dette, sier Riise, selv PPT-leder i Sunndal.

Han sier at stor grad av sjukemelding og frafall blant lærere delvis kan skyldes at en skole ikke er flink nok til å håndtere slike saker. Dette er også årsak til mye av mobbingen som skjer i skolen, bekrefter han.

Riise understreker at de aller fleste norske barn og ungdommer har det godt og trives på skolen.

– Men vi er bekymret for skoler som har høye mobbetall år etter år. Det er skoleeiers ansvar å ta tak i dette, sier Riise.

Noen ganger deltar voksne selv i mobbing av elever.

Riise viser til en undersøkelse der 1,8 prosent av elevene (9.000 barn) svarer at de har blitt mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere.

– For elevene dreier det seg i stor grad om sarkasme; om å bli latterliggjort, sårende ordbruk og følelsen av å være utenfor. Slik kan vi ikke ha det i en skole der barn er pålagt å være i ti år, sier Riise.