Det går fram av klima- og miljøminister Vidar Helgesens skriftlige svar til Steinar Reiten (KrF).

I slutten av mars vikarierte Reiten på Stortinget for Rigmor Andersen Eide. Han benyttet anledningen til å stille både muntlig og skriftlig spørsmål til statsråden om prosjektet.

Nå foreligger altså svaret.

Departementet vil ta kontakt for å avtale et møte der vanylvsbedrifta får presentere sine planer for ministeren.

Plast langs tusenvis av mil med kyst

– Store mengder med plast ligger langs strendene våre. Plasten blir oppmalt i fjøra til mikroplast.

Situasjonen blir bare verre og verre, sier Nils-Roar Hareide, daglig leder ved Runde Miljøsenter som er en samarbeidspartner til Clean Coast.

Han forteller at den grunnleggende ideen til Clean Coast er å samle opp plastavfall langs kysten for gjenvinning eller destruering.

Tusenvis av mil med kystlinje

– Behovet er enormt. Her er det snakk om et flytende gjenvinningsanlegg i tillegg til at det er mobilt og kan gå dit du ellers ikke kan komme fra land. I dag samles dette søppelet der du kan komme til med bil.

Vi har tusenvis av mil med kystlinje her og på Svalbard. Mange steder er båttransport nødvendig for å få tak i alt avfallet.  Ikke minst er det en stor jobb å fjerne alle plastbåtene som ligger rundt om, påpeker han.

– Offentlig sak å rydde opp

– Vi vil hjelpe Clean Coast opp mot myndigheter og til å knytte kontakt opp mot de som har greie på dette innen forskning og forvaltning.

Runde Miljøsenter vil være med å utvikle prosjektet både som utviklingsprosjekt, altså som forretning, og som forskningsprosjekt, for å utvikle metode der forskningsmiljøene kan komme inn og se hvordan en kan eksperimentere ved hjelp av ny teknologi.

Her er mange spørsmål som trenger svar. Mye skal organiseres og mange involveres, sier Hareide.

– Hvor viktig er det at miljøministeren sier ja til møte?

–  Spørsmålet er hvem som skal ta regninga. Det er en offentlig sak å rydde opp. Spørsmålet er om myndighetene ønsker denne type verktøy for den videre oppryddinga. Det må betales, påpeker Hareide.

Søker om penger

Han viser til at det på statsbudsjettet er bevilget 35 millioner kroner til plastopprydding som de håper å få litt av til Clean Coast prosjektet. De har invitert NTNU med på søknaden.

Videre ble det rett før påske bevilget 100 millioner kroner ekstra til opprydding av plast pluss at det også er bevilget en god del penger til destruering av plastbåter.

Bruker PSV fra Havila

Hos Havila bekrefter Kjell Rabben at de stiller med båt. PSV fartøyet Havila Favour er en av kandidatene.

– Vi er i forprosjektfasen. Det er ikke bestemt hvilken båt, men i første omgang et mindre PSV fartøy, sier daglig leder Elisabeth Lauvstad Haugen i Clean Coast AS.

– I selve prosjektet er vi henvist til å søke utlyste midler som skal fordeles på alle. Her skal vi hente det andre rydder, samt at vi skal hente sjøl.

Lauvstad Haugen peker på at det kan ligge store ting i fjøra som bare kan hentes med båt og som en PSV vil ha god plass til.

Planen er at det ombord i PSV fartøyet skal være to små arbeidsbåter som kan dra inn til land og hente plasten. Arbeidsbåtene heises inn og ut av borde med kran.

Mangler nasjonal ordning

I dag skjer dette i samarbeid med renovasjonsselskapene i kommunene. Men det finnes ikke noen nasjonal, samordna opprydding. Vi ønsker å sette dette i system, sier Lauvstad Haugen.

– Pluss at vi skal lage et meldesystem om hvor søppelet ligger. Vi kan ikke bare ha en båt med mannskap liggende og vente på søppel for avhenting. Det må være en plan for det hele.

Plast samla på Kvar pose tek 1.000 kilo. I tillegg var to nett fylt opp og flydd ut. Håkan Norlen (pilot) med hjelpemann Idar Giske, Jarle Giske, Christer Årvik, Geir-Egil Gidske og John-Ole Aarsæther. Foto: Geir Leslie Bjørkelund Foto: Geir Leslie Bjørkelund