– Helse Møre og Romsdal forverrer sin resultatprognose for 2017 med 75 millioner kroner i mars som følge av ubalansen i driften, opplyser adm. dir. Stig Slørdahl i Helse Midt før det regionale styremøtet.

Fredag gikk Helse Møre og Romsdal selv ut og opplyste om at mars-avviket er på 26,8 millioner kroner. Til sammen er resultatet 36 millioner dårligere enn budsjett etter bare tre måneder.

På disse områdene har det gått galt

Helse Møre og Romsdal har sprukket 13 millioner på lønn og innleie, 9 millioner på legemidler og 7 millioner på andre driftskostnader. I tillegg er de såkalte aktivitetsbaserte inntektene 6 millioner lavere enn budsjettert.

Urealistiske krav?

I februar skrev Sunnmørsposten at Helse Møre og Romsdal har til gode å levere økonomisk på kravene fra eier Helse Midt-Norge. Til sammen begynner budsjett-bommen å nærme seg en halv milliard etter fusjonen i 2011. Fra 2012 - 2016 er man 433 millioner bak.

Minus i forhold til budsjett

  • 2016: 81,8 mill.

  • 2015: 110,5 mill.

  • 2014: 92 mill.

  • 2013: 96 mill.

  • 2012: 53 mill.

9. mai blir det styremøte og da skal økonomien diskuteres. I 2014 ble det vedtatt å spare rundt 80-90 millioner hvert år for å få råd til investeringer i nytt sjukehus og ellers i fylket. Nytt fellessjukehus i nordfylket er anslått til å koste ca. 4,3 milliarder (inkl. inventar og utstyr). Om lag 3 milliarder skal lånes.

Leverer gode tjenester

Selv om den driftsøkonomiske utviklingen er urovekkende leverer helseforetaket gode tall når det gjelder pasientbehandling og kvalitet.

Også arbeidsmiljøet har hatt en positiv utvikling.

Slik vil Remme få orden

Direktør Espen Remme i Helse Møre og Romsdal har varslet en intensivering for å få orden på økonomien.

Lønnsutgiftene må ned, og ansettelser i alle administrative stillinger i klinikk og stab blir stoppet, med unntak av kritiske stillinger i forhold til pasientaktivitet og inntekter.

Ledige stillinger skal godkjennes på nytt før utlysing, og vikar-behovet skal vurderes nøye.

Planlagt overtid skal være godkjent og reduseres til et minimum. Innleie fra byrå skal godkjennes av klinikksjefene.

Nye prosjekter skal gjennomføres av eksisterende personale.

Skal spare på reiser og investeringer

I tillegg skal det spares på reisevirksomhet, varekostnader og investeringene skal stoppes.

– Dette gjelder alle investeringer med unntak av vedtatte MTU-investeringer (medisinsk-teknisk-utstyr), kritiske vedlikeholdsinvesteringer og øremerkede sysselsettingsmidler, opplyses det.

På lengre sikt skal et program som heter Kostnad per pasient (KPP) brukes. Her har foretaket mulighet til å sammenligne sine tall med andre, særlig knyttet til personalforbruk, varekostnader og liggetid. Ifølge HMR viser KPP-tall hvor det er potensiale for å hente ut økonomiske effekter.

Den langsikte utviklingsplanen skal tydeliggjøre hvordan foretaket vil utvikle seg for å møte framtidige behov, og arbeidet med å forberede de ansatte ved sjukehusene i Molde og Kristiansund til å bli ett fagmiljø fram mot nytt fellessjukehus må intensiveres, ifølge Remme.