– Jeg tror det ville ha vært en felle å flytte helseforetakene over i de nye regionene, og at det beste er å flytte dette over til ansvarlig statsråd, sier Steinar Reiten, førstekandidat på stortingslista for partiet i Møre og Romsdal.

Partiet var svært splittet om styringen av landets sjukehus. Programkomiteen hadde i forkant valgt å ikke komme med en anbefaling, og hele fire modeller ble lagt fram til votering.

Splittende

Reiten viser til sjukehusstriden i Møre og Romsdal og hvordan den bitre striden i nordfylket har overskygget hele den regionale debatten lokalt.

Også fylkesleder Tore Johan Øvstebø er glad for at landsmøtet gikk imot å gi helsemakta til de nye regionene. En flytting av helsemakta til et regionalt nivå ville også ha fått konsekvenser for Møre og Romsdals framtid som sjølstendig fylke.

– Etter alle solemerker ville det bety en deling av Møre og Romsdal, sier han.

Sentraliserende

Nyvalgt nestleder i partiet, Kjell Ingolf Ropstad, advarte imidlertid imot å legge avgjørende vekt på at sjukehusdebattene drar med seg uro.

– Jeg tror ikke vi vil få politisk ro uansett. Om regionalpolitkerne får eierskap og drift, så vil de også ta dette ansvaret. Jeg tror de vil løfte sjukehusa, og det vil gi livskraft til det regionale nivået, sier Ropstad. Avtroppende nestleder Dagrun Eriksen ønsket også regional styring, og advarte landsmøtet mot å gi helseministeren all makt over sjukehusa.

– Det betyr sentralisering, sier hun, og mener helsebyråkratiet i Oslo vil ese ut.

Knapt flertall

Etter en lang debatt valgte landsmøtet i Kristelig Folkeparti med et knapt flertall, med 89 mot 84 stemmer, likevel å gå mot forslaget om å flytte sjukehusa til regionene. Partiet vil videreføre det statlige eierskapet av sjukehusene, legge ned helseforetaka og la helseministeren få ansvaret direkte.

Det betydelige mindretallet ønsket at mest mulig av eierskap og drift skulle overføres til de nye regionene.

Kristelig Folkeparti var i sin tid imot å ta fra fylkene ansvaret for sjukehusa, og det er ikke noe nytt at partiet er motstander av  helseforetaka. I debatten og de ulike forslagene til var det også tydelige krav om at den folkevalgte styringa av sjukehusa må bli sterkere.

Samtidig er partiet en forsvarer av regionreformen, og har sammen med Venstre vært en pådriver for denne sammen med mer lunkne regjeringsparti. I debatten om regionene si framtid er imidlertid fortsatt spørsmålet om oppgavefordeling sentralt. Landsmøtet valgte derfor også å koble regiondebatten og spørsmålet om helseforetaka sin skjebne sammen.

Støtte til Volda

I spørsmålet om lokalsjukehusa sin framtid understreker landsmøtet i KrF at det er viktig å beholde akuttkirurgi og traumemottak for å gi et godt nok tilbud, og vil sikre aat de av dagens lokalsjukehus som har akuttkirurgi-funksjon, skal få beholde den.

Lokalsjukehusene i Odda, Narvik og Volda er nevnt spesielt. Disse har i dag lovnad om å beholde dette kun fram til 2021.  KrF mener at de må beholde den etter dette for å sikre lokalbefolkningen rask og effektiv hjelp i akutte situasjoner.