Fiskerstrand Verft med Rolf Fiskerstrand i spissen er som kjent pionerer på området og er i ferd med å bygge verdens første hydrogenferje.

Nye arbeidsplasser

– Vi har erfaringer som gjør at det er verd å se til Norge som vil redusere utslippene. Det vil også skape nye arbeidsplasser, påpeker Astrup.

– Vi ligger litt foran resten av verden. Jeg går med fornyet tro på at Norge kan ta en global lederrolle.

Det er veldig godt samspill mellom våre politiske ambisjoner gjennom for eksempel de nye miljøkravene vi stiller til ferje. Vi har ambisjoner om utslippskrav i 2030 som vil ta ned utslippene fra transporten med 40 prosent. Og da snakker vi ikke om kvotesektoren.

Debatten går nå på tilpassing av tungtransporten og ikke minst maritim sektor, sier Astrup til Sunnmørsposten.

Behov for støtteordninger

– Vi trenger rammeprogram og støtteordninger, sier Rolf Fiskerstrand. Han viser til at det i fjor ble kanalisert 70 millioner kroner gjennom PilotE-ordningen.

– Det er slike ordninger vi trenger, sier Fiskerstrand og peker på at Enova har et enorm budsjett å ta av.

–  Men det er også viktig å satse på anvendt forskning og utvikling der en kan koble næringsliv med institusjoner som Sintef, NTNU osv. – noe som vil føre til at en evner å foreta et enda større løft.

– Men noen må styre pengene mot distriktet, understreker Fiskerstrand.

Enova med gigantfond

Og Astrup kvitterer:  – Vi prøver å legge til rette. Regjeringen vil prioritere grønn skipsfart og har økt potten til Enova og Innovasjon Norge kraftig for å legge til rette for ny teknologi. Enova har et fond på 70 milliarder. Neste år er det på 100 milliarder som skal gå til miljøtiltak innen industri skipsfart og transport. Enova vil bruke pengene på de beste prosjektene.

–  En stabil avkastning fra fondet tilsvarer 3-4 milliarder kroner, konstaterer Fiskerstrand. – Det er mye penger.

–  Det offentlige har en viktig rolle

Stortingsrepresentant Helge Orten (H) sier det offentlige her har en viktig rolle som innkjøper med nye og strenge miljøkrav, for eksempel når det gjelder ferjer.

– Det offentlige Norge har en innkjøpsmakt på 450 milliarder kroner per år, tilføyer Astrup.

– Det kommer til å skje veldig mye de neste årene når det gjelder ferjene, sier Orten.  Han bedyrer at med de nye anbudsreglene blir det ikke lenger mulig med gamle, slitte og utrangerte ferjer på strekningene våre.

–  Et av spørsmålene er om en har nok strøm på ferjekaia til å lade batteri. LNG i kombinasjon med batteri er lavutslipp.  Her er en del ferjeanbud som forfaller neste år, signaliserer Fiskerstrand.

Styre mer mot distriktet

– Regjeringen vil bidra med generøse støtteordninger, sier Astrup.

– Er regjeringen generøs nok, Rolf Fiskerstrand?

– Vi ønsker kanskje mer målstyring inn mot distriktet i Enova og Innovasjon Norge.

– Vi må få enda mer til anvendt forskning, sier Orten.

Vil ha lavprioritetslån

– Min "baby" i flere år er at Enova hjelper inn mot pilotering og så hjelper opp de som skal leve av dette videre.  Gjenomm lavprioritetslån. Hvis en for eksempel får 120 millioner kroner til hydrogenferje mot 100 millioner kroner til bygging av ei standard ferje. Kan de 20 millionene være en risikoavlasning i form av et lån, sier Fiskerstrand

– Vi ser behovet for noe slikt, sier Astrup.

– Det kunne vært en "sidevogn" til Eksportkreditt i Norge, sier Fiskerstrand og vil ha ordningen for å få opp volumet.