Helt siden Astrid Eidsvik gikk av som direktør i Helse Møre og Romsdal i desember 2014 har foretaket snakket om «kontinuerlig forbedring».

– Jeg må beklage og unnskylde utviklinga, sa Remme til styret da økonomien skulle diskuteres tirsdag. Nok en gang med røde tall.

Samtidig understreket Remme at pasientbehandlinga er god, og at fagfolkene er positive.

Ble overrasket

Både Remme og økonomidirektør Heidi Nilsen var overrasket over at mars måned slo så voldsomt dårlig ut, slik at foretaket er 36 millioner bak budsjett.

De må også endre årsprognosen til 75 millioner i minus. Sunnmørsposten skrev nylig at Helse Møre og Romsdal har bommet budsjettmessig med nærmere en halv milliard siden fusjonen i 2011.

Sjekk alle budsjett-bommene her

Hittil i år har foretaket sprukket 13 millioner på lønn og innleie, 9 millioner på legemidler og 7 millioner på andre driftskostnader. I tillegg har de færre pasienter enn planlagt, noe som utgjør 6 millioner i tapte inntekter.

– Hva skal vi gjøre for å komme oss ut av dette, spurte styremedlem Svein Anders Grimstad. Han tror ikke styret har noe annet valg enn å fortsette arbeidet staben og klinikken er i gang med, blant annet med standardiserte pasientforløp.

– Kan ikke drive med alt

– Vi bør ikke miste hodet og komme til at vi skal legge ned her og der. Men samtidig kan vi ikke drive med alt det vi driver med, det vil ikke bære seg. Da vil vi få mange mars-måneder, sa Grimstad.

Nestleder Petter Bjørdal støtter Grimstad i at det er for dårlig å bare oppnå 57 prosent av alle planlagte tiltak for å effektivisere.

Helse Møre og Romsdal skal effektivisere 100 millioner årlig fra 2018 - 2023 for å få penger til å investere.

Nok en gang snakket styremedlemmene om at omstilling tar tid. Helse Møre og Romsdal har blant annet hatt et stort organisasjonsutviklingsprosjekt med å få på plass en ny ledergruppe.

– Vi må ha tålmodighet, sa Bjørdal.

Samtidig sa han at mye ikke har vært bra de siste årene. Nestlederen tok opp tvang i psykiatrien, fristbrudd, Sebastian-saka og dårlig økonomi.

– Det er ganske mye som må snu, jeg må få lov til å si det, og avslutte med spørsmålet om vi faktisk er nok realitetsorientert i det vi gjør, sa Bjørdal.

Her er «strakstiltakene» til Helse MR (sakset fra sakspapirene)

  • Reduksjon av lønnsutgifter og prioritering av tilgjengelIge ressurser til aktivitet som gir mest verdi for pasienteneTilsettinger i alle administrative stillinger i klinikk og stab blir stoppet, med unntak av kritiske stillinger i forhold til pasientaktivitet/ inntekter.

  • Ledige stillinger skal godkjennes på nytt før utlysing.

  • Tilsetting av vikarer skal nøye vurderes.

  • Planlagt overtid skal være godkjent på forhånd og reduseres til et minimum.

  • Innleie fra byrå skal godkjennes av klinikksjef.

  • Nye prosjekt skal gjennomføres av eksisterende personale. Ekstern finansiering kan være med å redusere nødvendig reduksjon i lønsutgifter.

  • Ytterligere innskrenkinger i reisevirksomhetDe fleste møtene bør gjennomføres på video/lync.

  • Reiser med ekstern finansiering og avtalte utdanningsløp blir videreført.

  • Reduksjon i varekostnaderProsjekt for reduksjon i varekostnader. St. Olavs hospital vil bistå HMR med kompetanse og prosjektstøtte.

  • Innkjøp skal gjøres innenfor avtale, der dette foreligger.

  • Redusere tallet på hvem som kan bestille varer i foretaket.

  • Stopp i investeringer inntil videreGjelder alle investeringer med unntak av vedtatte MTU-investeringer, kritiske vedlikeholdsinvesteringer og øremerkede sysselsettingsmidler.

Her er de langsiktige tiltakene

  • Kostnad per pasient (KPP)

  • Ledergruppa har vedtatt å bruke KPP-tall som grunnlag for benchmarking (sammenligning med andre) og for omstillinger. Tallene er knyttet til personalforbruk, varekostnader og liggetid. KPP-tall viser hvor det er potensiale for å hente ut standardiseringseffekter og økonomiske effekter, og vil være viktig informasjon i effektiviseringsarbeidet i siste halvår av 2017.

  • Utviklingsplan

  • HMR er i gang med et viktig arbeid med utviklingsplaner i foretaket. Planen skal tydeliggjøre hvordan helseforetaket vil utvikle virksomheten for å møte framtidige behov for helsetjenester. Formålet er å skape pasienten sin helsetjeneste gjennom riktig kompetanse, nye arbeidsformer og riktig bygg og utstyr.

– En utfordring vi står overfor er utviklingen innen medisin, teknologi og medikamenter. Det er urealistisk at Helse Møre og Romsdal kan fortsette med å gi stadig nye tilbud i tillegg til å videreføre og utvide eksisterende pasienttilbud, uten at dette utfordrer bæreevnen, mener Remme.

  • Forberede realiseringen av SNR

  • Helseforetaket må også intensivere arbeidet med å forberede de tilsette ved sjukehusene i Molde og Kristiansund på å bli ett fagmiljø fram mot realiseringen av SNR. Temaet blir derfor prioritert i et samarbeid mellom involverte klinikker, avdelinger, seksjoner og gjennom OU-arbeidet i SNR. Kommunene i området vil bli involvert ved behov.

KILDE: HELSE MØRE OG ROMSDAL

Økonomidirektør Heidi Nilsen orienterte styret. Foto: TORBJØRN EIDHAMMER