EKSAMEN

For lektoren som kom inn i klasserommet, var iført kortbukse og T-skjorte, og elevene var på fornavn med ham.

I min tid hadde lektorene dress. Flere av dem skjulte denne bak en grå lagerfrakk, for å spare antrekket fra Superb fra krittstøvet som svevet rundt i rommet.

Navn

Og ikke vet jeg hva lektor Holm, lektor Kandal og lektor Furberg het til fornavn, annet enn lektor. Unntaket var kristendomslærerinna vår. Hun het Bitten, var motebevisst og gikk i alt annet enn lagerfrakk.

Men da som nå var mai tida for eksamen, tid for å gjøre opp status etter 12 år på skolen, vrenge på brudne brøker, vri på linne verv og ta livet av Håkon Herdebrei en gang for alle – ja kort sagt: erschrecken, erschreckt, erschrocken.

Tysk var skrekken, fransk var enda verre. Så det siste som skjedde i slutten av mai etter at alle skriftlige eksamener var over var at jeg kom opp i fransk muntlig. Det var som å få straffespark imot, på overtid av overtida.

Skulle tre år på gymnaset være bortkastet?

Sensor

Lektor Bjåstad fra Volda skulle være sensor. Han stilte som venta i grå dress, og med et vennlig vesen som roet nervene en smule.

Det gikk over all forventning, og jeg regnet med at min innsats til eksamen ville bli innberettet til Kongen.

– Kan du oversetje til norsk det du las no?

Spørsmålet fra lektor Bjåstad fikk det til å gå kaldt nedover ryggen. Den hadde jeg ikke sett komme. For hva var det jeg hadde lest? Jeg stotret meg gjennom linje for linje, kjente igjen ett og annet ordet, men slet med å få en sammenheng.

Biltur

Jeg forsto at det var et ektepar som var ute og kjørte bil. Men hvorfor hadde de elefanter («les enfants») i baksetet? undret jeg. Okei. Så «les enfants» betyr «barna».

Slik slet jeg meg gjennom kapittelet om den franske familien på bilferie.

Snart var det ferie også for meg. Men ville det bli med et vitnemål i handa?

Lektor Bjåstad trykte opp og ned på knappen på enden av kulepenna, tenkte seg om lenge og vel før avgjørelsen kom:

– Du får få 4, sidan du er så lang!