Nylig ga han ut boka «Alle nonner drar». Her tar han for seg over 200 uttrykk, hvor de kommer fra opprinnelig og hvordan de utvikler seg over tid.

Kan du disse ordtakene? Test deg selv her.

Underholdende

Det handler om språklige tabber, blødmer og forvrengninger, og det han kaller ikke-etablerte uttrykk og kreative avarter. I 12–13 år har han samla på vittige – oftest utilsiktede – varianter av faste uttrykk, av typen «rosinen i enden av pølsa», «begge beina i nesa» og «skyte spurv med kaniner».

– Uttrykkene kommer fra samtaler jeg har vært en del av eller overhørt, samtaler jeg har hørt om fra andre, tilfeldige bemerkninger på TV og radio, artikler i aviser, bloggposter og ikke minst prateforum på internett og sosiale medier.

Samler: Språkforsker Georg Kjøll, aktuell med boka «Alle nonner drar». Bok nummer to er i kjømda. – Det kommer flere sesonger av Paradise Hotel. Så moroa er ikke over ennå. Foto: Peder Torget

Aller best liker han uttrykkene som pirrer det visuelle. Som da kona hans, som er sveitsisk, trodde det het å « ta ting på sparken», i stedet for på sparket. Eller når han hører om det å skyte spurv med kaniner, eller at vi dolker oss selv i ryggen.

– Og man behøver slett ikke være dum eller uvitende for å blande eller misforstå uttrykk. Jeg har en velutdanna, oppegående kompis som helt til nå har trodd at det å ta et hvileskjær kom fra det å hvile seg på et skjær ute i sjøen når du er ute og ror eller svømmer. Mens det jo egentlig kommer fra skøytesporten.

SPRÅK - les også:

Vi skriver mer

Ofte blander vi sammen to uttrykk. Som når «å ha bein i nesa» og «ha begge beina på jorda» blir til «å ha begge beina i nesa».

«Å bite i det sure gresset» er en miks av «Å bite i det sure eplet» og «Å bite i gresset», som begge kan bety å måtte innrømme en feil, eller å måtte gi seg på noe.

Fikk pes

Noen trekker også inn uttrykket «Å krype til korset» som betyr noe av det samme. Resultatet blir «Å krype til det sure korset».

– For ikke å snakke om det skiløperen Heidi Weng fikk så mye tyn for etter et langt og slitsomt løp, da hun «bøyde seg i hatten» fordi hun var imponert over konkurrentenes ski i det som i norsk perspektiv var en mislykket OL-stafett. En kombinasjon av «Å ta av seg hatten» og «Bøye seg i støvet».

Båten blir til mens vi ror, vi bøyer oss i hatten, biter i det sure gresset og prøver å holde tunga i rett munn. Vi strør rundt oss med ord og uttrykk, for å friske opp dagligspråket eller kanskje imponere og framstå som språkmektige og velformulerte. Med litt blanda resultat. Foto: Marius Simensen

Det tok ikke lang tid før journalister og TV-seere begynte å harselere med Wengs språkblemme.

– Og etterpå begynte folk å bruke uttrykket humoristisk og ironisk. Men nå er faktisk det å bøye seg i hatten på vei til å sette seg. Gi det 30–40 år og folk bruker det uten ironi. Da skal du nok se at uttrykket er blitt like vanlig som det å ta hatten av seg. For hvem bruker hatt nå til dags? Spør Kjøll.

Ulver i gresset

Saken er at språket vårt utvikler seg hele tiden. Tidene forandrer seg. Ord og uttrykk vi ser på som norske, kommer fra dansk, tysk, engelsk eller gresk, og har oppstått i samfunn forskjellige fra vårt eget.

Da oppstår det Kjøll kalle «ugjennomsiktige uttrykk».

Uttrykket «ugler i mosen» kommer opprinnelig fra Jylland i Danmark, og har ingenting med ugler å gjøre.

– De sa «ulle i mosen», som betyr ulver i gresset. Da ulvene forsvant fra Jylland mistet uttrykket mening, og det falt mer naturlig å snakke om den mer vanlige ugla, forklarer Kjøll.

Forsteinet

Uttrykket «å skjære alle over en kam» er et annet ugjennomsiktig uttrykk, som oppsto da det ikke het frisører men hårskjærere.

– Mens man holdt en kundes hårstrå ved hjelp av en kam, kunne man skjære over kammen, og få et jevnt og godt resultat. Men forskjellige hårtyper og lengder krevde ulike kammer, med andre ord, man kunne ikke behandle alle likt. Eller generalisere ei hel gruppe med ulike mennesker, slik vi bruker det i dag.

«Å gjøre sine hoser grønne» betyr å innsmigre seg, smiske eller gjøre kur til noen. Uttrykket kommer visstnok fra en gammel middelalderskikk, der fireren fikk en grønn strømpe hvis svaret var ja, og en svart hvis svaret var nei.

– At uttrykket «som fot i hose» – når noe sitter som et skudd – blir til fot i pose er kanskje ikke så rart, når du kan få kjøpt såkalte fotposer, «særlig velegnet til leir og snøhule» på XXL-butikken for 299 kroner, bemerker Kjøll.

Gamle forsteinede uttrykk reflekterer ofte gamle skikker og tradisjoner som ikke er i bruk lenger. Sjøfarts- og bondenasjonen Norge speiles ofte, det samme gjør kropp og religion.

Vi sier «Vind i seilene», «nåla i høystakken», å «slå seg for brystet» og «ha mange år på baken».

Gjør det noe da, om vi bruker uttrykk og ordtak feil?

– Både ja og nei. Oppfatningen av hva som er riktig og feil er avhengig av hvordan språket brukes. Språket forandrer seg hele tiden. Sånn sett er det vel ikke noe verre å si muffens i mosen enn ugler i mosen.

– Språk er først og fremst kommunikasjonsmiddel. Det vi vil er at folk skal forstå oss, sier Kjøll.

Mer spontan tale

Ja, det gjøres flere feil enn før. Men ikke oftere i forhold til hva som produseres av tekst før, hevder han.

– Med ny teknologi, og særlig internett, har det blitt en mangedobling av tekst, og langt flere muligheter til å gjøre feil.

– Samtidig har avstanden mellom tanke og skrift blitt mindre, fordi det har blitt så lett å publisere på sosiale medier, på små og store blogger, i kommentarfelt og diskusjonsfora.

Mens tempoet i landets avisredaksjoner har blitt høyere, og det er færre øyne som ser på hver tekst før den ligger åpen til allmenn beskuelse, påpeker Kjøll.

Framveksten av dokumentar og realityshow fører til mer spontan tale enn før. Som i Paradise hotel, som er blitt viden kjent for varianter som «å ikke være den skarpeste personen i skuffen» og «å bære gnag».

– Det er mange måter å dumme seg ut på, og noen velger å gjøre det på tv.

– Men hvor lenge hadde du klart å opprettholde en fasade av perfeksjon om noen hadde filmet deg døgnet rundt, tatt opp alt du sa og deretter sittet i klipperommet og bevisst lett etter enhver unøyaktighet eller språklig blemme som kom ut av munnen din? spør språkforskeren.

Lurere å si det riktig

– Men, kulturhistorisk er det jo et tap, om vi ikke bryr oss om opprinnelsen.

– Og det er klart, gjør du feil med språk, og særlig i faste uttrykk, gir du folk et slags fripass til å tulle med deg.

– Så hva sier vi som foreldre og lærere til den oppvoksende slekt?

– Var jeg norsklærer og skulle snakke om hvordan man skrive søknader ville jeg kanskje advart mot å slenge rundt seg med feil ord og uttrykk, det er neppe lurt.

– Som forelder ville jeg gjort barnet mitt oppmerksom på hva uttrykkene egentlig heter. Heidi Weng fikk seg jo en intens runde med latterliggjøring. Det er ikke gøy å være førstemann, sier Kjøll.