TRONDHEIM (smp.no): Kristiansund kommune har anket dommen de tapte i tingretten og akkurat nå pågår saka i Frostating lagmannsrett i Trondheim.

I forrige runde forsøkte kommunen uten hell å få gjennomslag for at prosessen var rigget og forutbestemt. I ankesaka fokuseres det mer på saksbehandlingen og økonomi.

Blant annet ble tomtevalget tatt 17. desember 2014 i Møre og Romsdal, og dagen etter i Midt-Norge sitt styre. 19. desember tok helseministeren den endelige beslutningen.

Ville først ha sjukehuset til Kristiansund

Petter Bjørdal fra Ørsta ble tunga på vektskåla i det lokale styret. Store deler av høsten, og kort tid før, ville han at sjukehuset skulle legges til Kristiansund på grunn av sokkelberedskap og for stor reiseavstand for en del pasienter som bor på Smøla og lignende på Nordmøre.

I retten forklarte Bjørdal hvorfor han snudde, og hovedargumentet var at det kom på bordet en økonomisk analyse som viste at vaktsamarbeid med Ålesund sjukehus ville gi prosjektet økonomisk bæreevne. I tillegg forklarte Bjørdal at han mente det ville bli pasientlekkasje fra Romsdal til Ålesund om sjukehuset ble plassert i Kristiansund.

Kostnadene ble skissert opp mot 5,8 milliarder da og Bjørdal fryktet sjukehuset kunne bli enda dyrere ved byggestart i 2018.

I dag er prognosene 4,2 - 4,8 milliarder kroner med 70 prosent lån.

Derfor landet han på Molde

– Journalister kaller det å snu, og jeg forstår den journalistiske vrien, men jeg kaller det en samlet vurdering. Når du får alle sakspapir på bordet, da må du gjøre en samlet vurdering. Jeg skal være ærlig på at sokkelberedskap og nærhet for helikopter reint flymessig var viktig for meg tidlig med tanke på kortere reisetid, forklarer Bjørdal om hvorfor han først mente Kristiansund var det beste alternativet.

– Hva gjorde at du landet på Molde?

– Samarbeid med Ålesund sjukehus ble viktig fordi det har med økonomisk bæreevne å gjøre og størrelsen på omstillingsbehovet, sier Bjørdal og nevner samling av funksjoner og ansatte.

Ørstingen drar fram et eksempel fra Voss hvor en kreftpasient ba om et bilde av alle som hadde behandlet ham. Det viste seg å være over 70 personer.

Vaktsamarbeid

– Det er veldig store apparat. I vaktordning-diskusjonen skal du ha kirurger, anestesileger, sjukepleiere og store apparat gående. Hvis du to-tre dager i uka kan ta inn en overlege fra Ålesund så dimensjonerer du det driftsmessige ned, men ikke nødvendigvis arealet på antall stuer. Den kapasiteten må en ha med tanke på befolkningsgrunnlag.

Bjørdal sa i 2014 at han trodde sjukehuset ble mindre og billigere med plassering i Molde. Dette beklaget han i retten, og sa at han ikke hadde kunnskap nok til å uttale seg om.

– Antall kvadratmeter ville vært likt i begge alternativ, presiserer han overfor smp.no.

– Var samarbeid mellom Ålesund og Molde hovedargumentet ditt?

– Ja. Det var det jeg så som gjorde at det ble økonomisk bærekraft i prosjektet for meg.

På slutten av 2014 og i ettertid har det kommet fram et begrep som kalles cluster-modellen. Dette skal handle om denne type samarbeid mellom sjukehus.

– Dro hjem til Eidsvik

For øvrig dro Bjørdal hjem til Eidsvik i etterkant av hennes dramatiske avgang 4. desember i 2014. Han sier de to hadde en positiv og god dialog under dette møtet, uten at Eidsvik avslørte hva hun ville ha anbefalt hvis hun hadde stått i stillingen.

Høie ville gjort noe annerledes

Helseminister Bent Høie (H) forklarte seg også i retten fredag. Høie mente det var to forhold han ville gjort annerledes. Det burde vært tydeligere klargjort at beslutningen for valg av tomt lå i Midt-Norge, og ikke lokalt i Møre og Romsdal. Lokalt var det utredningsansvar.

– Det andre er at de ulike møtene burde hatt støre avstand, sa Høie.

Med det mente han ikke at det var uforsvarlig å ta avgjørelsen 17., 18. og 19. desember 2014, men det tette programmet er brukt som argument mot prosessens kvalitet.

Sunnmørsposten avslørte i 2014 at Høie ønsket seg tomta nær Molde allerede sommeren samme år, lenge før saksutredningen var ferdig. Ingen i Helse Midt-systemet har tydelig og konkret gitt uttrykk for at de følte dette var bindende signaler. Avgått direktør Trond M. Andersen sa i tingretten at Høies ønske var problematisk.

Høie understreket at han ville gått for Hjelset som sjukehustomt også i dag.

Alt om sjukehusstriden