Etter tre år på studiespesialisering ved Spjelkavik videregående skole er de nå klare for høgere utdanning og nye utfordringer: Synnøve Jarvik, Maria Haukeberg, Amanda Indrestrand og Sebastian Qvigstad vet at uansett hva de ønsker å studere videre, og uansett hvilket yrke de til slutt velger, så innebærer det mye skriving. Samfunnet har blitt mer tekst-tungt og teoretisk enn før.
De fire elevene vet godt at de har hatt lærere som har vært med på et pilotprosjekt om skriveopplæring, for dette siste skoleåret har de skrevet mye. Nok til å bli både lei og trygg.
Finne stien i terrenget
– Hovedproblemet mitt før var at jeg ikke visste hvordan jeg skulle begynne teksten. Nå følger jeg bare oppskriftene vi har lært og terpet på gjennom tekstanalyse og skriving i grupper, forteller Synnøve.
– Vi har lært å bygge opp tekster og vet nå hva som hører med i ulike typer tekster og fag, skyter Sebastian inn.
– Før visste jeg ikke hva jeg mente med tekstene jeg skrev. Nå vet jeg mer om hva som skal til for at en tekst skal fungere. Det er litt som å finne stien ved å følge kartet, mener Amanda.
Kildekritikk
Samarbeid i grupper er viktig, og elevene har analysert hverandres tekster, anonymt.
– Vi hjelper hverandre fram. En trenger ikke gå til verdenslitteraturen for å finne tekster en kan lære av, sier Maria.
All skrivetreningen har gjort dem til bedre lesere også, mer kritiske til kilder og eventuelle falske nyheter, mener de.
– Å skrive godt handler i stor grad om å være bevisst språk og innhold. Det er viktig i studiesammenheng, men også i samfunnslivet ellers. Det er viktig å være kritisk i møte med andres tekster og argumentasjon, sier de.
Skriving på tvers
Lærere fra så ulike fag som rettslære og fysikk, psykologi, norsk og engelsk (alle kvinner) har møttes jevnlig de siste to årene for å lære hva forskning forteller er god skriveopplæring, og for å lære av hverandre. Dette siste skoleåret har mye av lærdommen blitt testet ut på elevene.
– Jeg har alltid vært trygg på mitt eget fagfelt, fysikken, men har ikke helt visst hvordan jeg skal få elevene til å skjønne hvordan de skal skrive labrapportene riktig. Det har dette samarbeidet med lærere fra andre fag hjulpet meg med, sier fysikklærer Kari Myklevoll.
Følge forskningen
Siv Ringseth er norsklærer og såkalt lærerspesialist og er den som dro i gang prosjektet. Hun fikk skriveforsker og høyskolelektor Pernille Fiskerstrand med på laget.
– Jeg er opptatt av at vi skal tilby undervisning mer i tråd med det forskningen sier er effektiv og god skriveundervisning. Konkret skriveopplæring er et verktøy som virker, sier Ringseth.
– Dette har vært et positivt prosjekt for både lærere og elever. Vi har lært av hverandre og tar erfaringene med oss inn i neste skoleår.