En tredel av all mat som produseres i verden blir ødelagt eller kastet. Bare i Norge kaster en gjennomsnittlig norsk forbruker hvert år 42 kilo mat som kunne vært spist. Matsvinn i hele matkjeden utgjør 68 kilo i året.
– Å kaste mat er sløsing med ressurser og gode produkter. Om vi klarer å redusere matsvinnet, vil vi spare både penger og miljøet. Dette er ikke bare et ansvar for den enkelte forbruker, men for hele matbransjen, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H).
Undertegnet fredag
Han kom opprinnelig med nyheten om avtalen på EAT-konferansen i Stockholm i juni, og nå er den altså undertegnet.
I avtalen slutter partene seg til FNs bærekraftmål om å halvere matsvinn innen 2030. Den er undertegnet av Helgesen, landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp), fiskeriminister Per Sandberg (Frp), helseminister Bent Høie (H) og forbrukerminister Solveig Horne (Frp).
Fra matbransjen undertegnet representanter fra Dagligvarehandelens Miljøforum, Dagligvareleverandørenes forening, NHO Mat og Drikke, NHO Reiseliv, NHO Service, Norges Bondelag, Norges Fiskarlag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Næringslivets Hovedorganisasjon, Sjømat Norge og Virke.
– Ikke konkret nok
Organisasjonen Framtiden i våre hender mener avtalen ikke er konkret nok selv om målsettingen og intensjonene er gode.
– Avtalen sikrer ikke åpenhet om matsvinn for de enkelte aktørene. Det er en vesentlig svakhet. Vi kommer ikke til å få vite hvor mye Coop, Norgesgruppen eller REMA kaster på bakgrunn av denne avtalen. Dermed blir det også vanskelig å ansvarliggjøre enkeltaktørene, sier. Håkon Lindahl, fagsjef i Klima- og miljøavdelingen i organisasjonen.
Framtiden i våre hender har i en egen undersøkelse påvist at under halvparten av dagligvarebutikkene i Norge, 48 prosent, har en avtale om å donere overskuddsmat til veldedige organisasjoner.
Organisasjonen ønsker derfor en egen "matkastelov" der butikkene pålegges å ha en slik avtale.