Fredag ble ei jente som har vært i kirkeasyl hentet ut av Spjelkavik kirke etter å ha hatt opphold der i fem måneder. Tirsdagen før var det et møte i Spjelkavik kirke mellom biskop Ingeborg Midttømme, Bøen og representanter fra kirka

– Før helga ringte jeg Midttømme og sa at nå nærmer det seg at namsmannen vil fullbyrde kravet om å hente barnet. La det være klart, dette har verken vært eller er ei politisak, den ligger under namsmyndighetene. Politiets inngang til det er at hvis vi namsmyndighetene ber om bistand, så har ikke politiet anledning til å nekte det. Jeg sa til Midttømme at jeg kunne være med på et møte i Spjelkavik kirke, sier Bøen.

Faren har klaget

Ketil Hjelset, leder av soknerådet i Spjelkavik kirke deltok på møtet som ble holdt i Spjelkavik kirke forrige tirsdag. Han sier at politimesteren der ga uttrykk for at barnet med stor sannsynlighet ville bli hentet i løpet av de nærmeste dagene etter møtet.

Hjelset til Sunnmørsposten: – Det er klart at dette var tvang. Når namsmannen, barnevern og politi kommer, hva kan man gjøre?

Dette selv om retten ennå ikke hadde behandlet en klage fra farens advokat på namsmannens beslutning om å gi en kjennelse fra lagmannsretten i mai i oppsettende virkning (virkningen av en avgjørelse utsettes til anken er behandlet).

Dette ble påklaget av farens advokat, og torsdag kom kjennelsen om å oppheve namsmannen avgjørelse. To dager etter møtet.

– Det er helt riktig, vi visste kjennelsen ville komme raskt og at med stor sannsynlighet ville lagmannsretten opprettholde tingrettens beslutning. Det vi så vet er at kjennelsen om å hente ut barnet har vært rettskraftig og tvangskraftig siden februar. Morens motpart mente at barnet burde vært hentet ut allerede i februar. Namsmannen kunne gått inn akkurat når de ville, sier Bøen.

Prinsipielt

Saka er behandlet av tingrett, lagmannsrett og høyesterett i Norge, og ingen bestrider at det foreligger en rettsavgjørelse om at barna skal tilbakeføres til faren i Spania og at barnefordelingssaken skal behandles der.

– Når sognerådslederen sier i Vårt Land at menigheten ikke ønsket at kirkeasylet ble avbrutt, er det for meg vanskelig å tolke dette på annen måte enn at menigheten mener at det var rett å hindre far i å få omsorgen for barna, som retten har bestemt at han inntil videre skal ha, sier Bøen.

Tett på Ketil Hjelset har vært tett på saka. Han sier det er et ulydighetspotensial i kirka.

Hjelset er usikker på om han er korrekt sitert i saka i Vårt Land.

– Jeg er lei meg for at denne saka ikke lot seg løse på en annen måte, men på den annen side er det klart at det er et ulydighetspotensial i kirka, på den måten at vi alltid foretar selvstendige etiske vurderinger av de situasjoner vi står oppe i. Jeg har ikke kritisert politi eller namsmann, jeg bare konstaterer at de gikk inn, sier Hjelset.

Rettslig grunnlag

Bøen påpeker at kirkeasyl ikke er noen formalisert ordning.

– Det er ingen formalisert ordning. Grete Faremo (justisminister 92-96, jour. anm.) sa at politiet ikke skulle hente asylanter fra kirkeasyl, og ordningen ble videreført under Bondevik. Det er viktig å merke seg at denne saka ikke gjelder en asylsøker som har fått avslag på sin asylsøknad. Det gjelder en forelder som ikke respekterer en rettsavgjørelse om hvem som skal ha midlertidig omsorg for barna.

– For første gang har politiet gått inn i ei kirke og tatt ut folk. Det det er prinsipielt interessant, svarer Hjelset.

– Mor har vært bekymret for barna

Heidi Varmann er advokat til mora som opplevde at hennes sju år gamle datter ble hentet ut av namsmannen og barnevernet, ledsaget av politiet, på fredag.

Forsvarer Heidi Varmann, morens advokat, sier at kvinna gikk i kirkeasyl av frykt for barnas velferd. Foto: Kvo advokater

Hun er ikke enig i framstillingen til politimester Bøen.

– Jeg tenker at han kanskje blander kortene litt, og han gjør noen sammenligninger som gjør at kanskje leserne og folk flest kan få galt inntrykk av saka.

– Dette dreier seg om ei mor som har vært reelt bekymret for barnas velferd på kort og lang sikt. Hun har agert i tråd med hva hun mener har vært barna sitt beste, ikke av egeninteresse. I en slik situasjon valgte hun å gi i kirkeasyl som et fristed.

– Og ja, det er en barnefordelingssak, men det var da snakk om å rettsføre den i et annet land hvor hun ikke har tillit til prosessen, sier Varmann.

Tett på: Ketil Hjelset har vært tett på saka. Han sier det er et ulydighetspotensial i kirka. Foto: Marius Simensen Foto: Marius Simensen