– Jeg tenker Spjelkavik har havnet i et veldig dilemma, men ett de har taklet på en veldig god måte. De har tatt en uhildet og upartisk rolle som gjør at de har kommet veldig godt ut av det, sier Marit Kaldhol, sognerådsleder i Borgund.
«Kanskje bør kyrkja i eit demokratisk rettssamfunn seie frå seg heile asylretten»
– Kirka kan stenge døra og være ubarmhjertig, men det vil stride mot kirkas vesen, som er å ta oss av mennesker og gi beskyttelse, sier Kaldhol.
Hun er likevel klar på at dette var en situasjon som ikke kunne vedvare.
– Jeg vet ikke i hvilken grad det var tvang, men det var ei framtvungen løsning – ei løsning som måtte komme, sier hun.
Jesus er forbildet
Lars Lothe er sognerådsleder i Ellingsøya sogn. Han seier det vil være svært vanskelig å avvise noen som søkte beskyttelse.
– Vi har et forbilde i Jesus, og han tok imot folk i nød og avviste ingen. En viktig verdi er at alle er verdt like mye. I en nødssituasjon er det ikke mulig for oss som medmennesker og kirke og avvise noen fra å komme inn i kirkerommet vårt, og vi kan heller ikke tvinge noen til å gå ut derfra, sier han.
«Kan ikke sette seg over norsk lov»
Ta vare på mennesket
Anne-Beate Giske er sognerådsleder i Ålesund og Volsdalen menighet. Hun sier at sognerådet ikke har diskutert hvordan de vil håndtere om noen ønsker asyl i deres kirker, men at dette er noe de nå vil gjøre. Noen tanker har hun likevel gjort seg.
Åpner for ulydighet i kirka
Giske tør ikke å gi et klart svar på hvordan de ville ha håndtert det hvis noen søkte beskyttelse hos dem og ikke ville forlate kirka frivillig.
På siden av lova?
Hjelseth sier at kirka selv kan gjøre etiske vurderinger som er i strid med norsk lov.
– Helst skulle vi hatt et lovverk som er i samsvar med de etiske vurderingene som kirka finner det naturlig å gjøre, men hvis det ikke er samsvar, for eksempel ved at lovverket mangler nestekjærlighet, så syns jeg han har rett i det, men det skal ganske mye til for å sette seg over norsk lov, sier Kaldhol.
– Det er klart at dette var tvang. Når namsmannen, barnevern og politi kommer, hva kan man gjøre?
– Det er jo et premiss i denne saka som ikke gjelder for tradisjonelle asylsøkere. Det er at det virker som de ikke stoler på spansk rettsvesen, og det må jo en bare gjøre. Spania er ikke et u-land i fri flyt, men et sivilisert vestlig demokrati som vi har forbindelser til og kan kontrollere, ikke en stat i full krig.
Kirkeasyl har også tidligere vært problematisk for kirka, og denne saka har trolig ikke gjort det enklere.
– Men jeg tror ikke denne saka gjør at det åpnes opp for andre typer asylanter, sier Kaldhol.