Listhaug mener plagget ikke skal være tillatt på skoler og i barnehagene. Hun sier til VG at plagget er en ukultur og innebærer en seksualisering av småjenter.

– Man kan ikke forvente at små barn tar egne valg ved å ta på seg et sånt plagg. Små jenter skal behandles likt enten de er etnisk norske eller har innvandrerbakgrunn, og ha samme muligheter. Så får de ta et valg senere om de ønsker å bære dette plagget, sier Listhaug til NTB.

Hun er klar på hva hun mener plagget betyr:

– Dette er for å tildekke sin skjønnhet for ikke å friste menn, det vil jeg si er ganske seksualisert. Jeg får håpe de fleste menn ikke ser på fem-seks-sju år gamle jenter som fristende. Dette må bort. Vi må sette ned foten her i Norge.

– Uenige om betydningen

Begrunnelsen for å innføre et slikt forbud er avgjørende for om det er i tråd med menneskerettighetene, forteller Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har gått god for hijabforbud flere ganger og at det er stort rom for å innføre det – dersom begrunnelsen er riktig, opplyser hun. Men da må det være et samfunnsmessig behov av et visst omfang.

Dersom myndighetene mener plagget hindrer integrering, må de kunne underbygge det.

– Hvis man begrunner det med at hijaben er et uttrykk for en ukultur og seksualisering av jenter, er det vanskeligere. Da har man slått fast at det er det det er. Men det er uenighet om det er et religiøst eller kulturelt symbol. For noen jenter er det en frihetshandling å ta på seg hijab, påpeker Kierulf.

– Reell begrunnelse

Om målet er å få en slutt på seksualisering av jenter, vil det være mange flere plagg som måtte omfattes av forbudet, påpeker juristen.

Dersom forbudet framstår som en motstand mot meninger, kultur eller religion man er uenig i, vil det være problematisk, konstaterer hun.

Kierulf medgir at det er lett å omgå dette ved å pakke inn argumentasjonen på en annen måte.

– Men begrunnelsen må være reell, understreker juristen.

– Valgkamputspill

Det er lite som tyder på at Listhaug vil få realisert hijabforbudet. Både Høyre og Ap gjør det klart overfor VG at de ikke støtter det. Det gjør heller ikke KrF.

Likevel viste Listhaug til forslaget flere ganger da hun besøkte det kristne Evangeliesenterets landsstevne i Østfold onsdag

– Dette er et valgkamputspill mer enn politiske realiteter, fastslår KrF-leder Knut Arild Hareide.

Han minner om at sist Frp fremmet et lignende forslag, handlet det om et forbud mot alle religiøse symboler, også kors.

– Det budskapet tror jeg ikke hadde blitt tatt spesielt godt imot i denne salen, sier han til NTB.

– Ingen motsetning

Listhaug har flere ganger blitt anklaget for å være en segregeringsminister, med sine tøffe utspill om og krav til flyktninger, asylsøkere og innvandrere.

Hun avviser imidlertid at det er noen motsetning mellom det å bruke sterke ord, som ukultur, og det å være en minister som skal få folk inn i varmen.

Heller ikke det å legge så stor vekt på kristen tro og kristne velgere syns hun strider mot å være integreringsminister.

– Jeg skal være for alle, men vi må ha noen regler i Norge for hva vi aksepterer. De ønsker jeg å være tydeligere på. Det er altfor mange år der det ikke ble stilt krav. Tidligere ble man kalt rasist når man krevde obligatorisk norskopplæring. Nå er pålen flyttet, sier hun.